Bla i bilder øverst

— Det er helt fantastisk. Det betyr så mye for oss å finne dette, å få frem historien til dette stedet, sier gårdeier og entreprenør Ole Kristian Kjenes.

En forsker, arkeologer, familie, venner og et lokalt pressekorps var i går på gården hans på Seimsstranda i Lindås, der gjenstandene fra vikingtiden ble funnet.

- Han holdt på å gå i bakken

Bare tilfeldigheter førte til funnet. Stein Erik Endresen, kamerat av Kjenes, ringte mandag kveld og spurte om han kunne få teste ut den nye metalldetektoren på gården hans.

Han gikk til et område som nå er beitemark og innhegning for to kosegriser. Det var tredje gang Endresen hadde brukt metalldetektoren sin, og han var griseheldig.

— Plutselig fant jeg en spenne. Jeg tenkte bare: «Hæ! Dette er helt uvirkelig».

Etter hvert kom gårdeier Kjenes ut og lette sammen med ham, men Endresen røpet ingenting om det oppsiktsvekkende funnet.

— Til slutt, etter litt mer leting, sa jeg til ham: Lukk øynene dine så skal jeg vise deg noe. Jeg la spennen i hånden hans. Da han åpnet øynene, holdt han på å gå i bakken.

Kjenes er overlykkelig.

— Vi håpet lenge at vi skulle finne noe her, slik at vi kunne si: Nå har vi funnet vikingting midt i grisebingen, sier han.

— Spørsmålet er hva grisene her går rundt med i magen, spøker en annen.

Ekstremt sjeldent

Arkeologene som besøkte gården torsdag formiddag, var også uten tvil begeistret. Gjenstandene er nemlig funnet på en plass som gjør det svært sannsynlig at de er en del av en grav fra vikingtiden.

— Det var veldig vanlig i vikingtiden at man gravla de døde i nærheten av gården, og gjerne på en plass med utsyn. Det er en veldig typisk plass, sier forsker og arkeolog Søren Diinhoff ved Bergen museum.

Siden spenner tilhørte kvinner, antar man at det er snakk om en kvinnegrav. Spennen som ble funnet, er skålformet og i bronse, men ifølge arkeologene på stedet er den ikke det gjeveste funnet. Sammen med spikere, steiner, trebiter og andre stålting har man også funnet biter av tøy.

— Det er ekstremt sjeldent at man finner tøy fra vikingtiden. Det må ha vært spesielt gode bevaringsforhold på dette stedet for at man skal finne tøy som har overlevd, sier Diinhoff.

Diinhoff mener graven kan stamme fra 900-tallet, men videre undersøkelser vil kunne stadfeste det mer nøyaktig.

Frem med tannbørsten

Nå skal arkeologene frem med tannbørsten. Plassen hvor spennen ble funnet, skal graves opp. Diinhoff sier at de allerede neste uke planlegger å begynne gravingen.

— Vi vil kunne forvente å finne mye annet i denne graven. Glassperler er veldig vanlig. Det kan godt være at det er flere enn en grav her også.

På lang sikt vil det kunne bli mer graving andre steder på eiendommen. Forskerne vil også resten av området.

Kjenes er bekymret for at vikinggjenstander kan ha gått tapt.

— For mange år siden drev jeg med gravearbeid her. Da flyttet jeg en del jord herfra. Jeg frykter at den er spredt rundt alle veier. Nå prøver jeg hardt å huske plassene hvor jeg plasserte jorden.

— Den ligger ikke i blomsterbedene, da? lurer konen på.

Vikinggård

Sammen med konen eier Kjenes Spurkeland vikinggard, en aktivitetsgård med vikingtiden som tema, noe som ikke er helt tilfeldig. Blant annet ble Håkon den gode, ifølge sagaene, såret i slaget på Fitjar og gravlagt på kongsgården i Seim.

— Seim er jo kjent for Håkon den gode, men vi har ikke gjort særlig mye ut av dette. Det er mange andre plasser i Norge som gjør veldig mye mer ut av veldig mye mindre, så vi startet denne vikinggården. At vi nå faktisk skulle komme til å finne gjenstander fra vikingtiden, er helt fantastisk. Det er jo en veldig morsom rekkefølge også: Å starte opp en vikinggård for så å ende opp med å finne vikingting, sier Silje Kjenes.

Hun mener vikingentusiastmiljøet, både nasjonalt og internasjonalt, er voksende.

— Flere og flere blir interessert, drar på matfestivaler og er opptatt av vikinghistorie og gjenstander. Sånne som mannen min. Han ser ut som en viking året rundt.

Nå luftes ideen om å lage kopier av den skålformede spennen og selge dem som "Spurkelandsspennen". Men først skal det graves mer i grisebingen.