— Det er foruroligende. Det er det, sier finansbyråd Christine B. Meyer (H).

Og hun har grunn til å være bekymret.

Bildet er det samme nesten hvor øyet ser. Sykehjem, hjemmesykepleien, psykiske helsetjenester, tjenester til utviklingshemmede. Overalt innen tjenesteområdet «eldre og særlig omsorgstrengende» brukes det vesentlig mer penger på vikarer og mer penger på overtid enn tidligere.

I år ligger det an til vikarkjøp innen «eldre og særlig omsorgstrengende» på hele 60 millioner kroner. Det nesten en firedobling på to år og en dobling fra i fjor.

Tallene for overtidsbruken er heller ikke egnet til å trøste finansbyråden. I år har timelistene blitt lengre og lengre. Det er realistisk med overtidsbruk på cirka 50 millioner kroner for 2008 som helhet. En dobling på to år og en økning på rundt 50 prosent fra i fjor.

Kontrollen blir vanskeligere

En galopperende utvikling i bruken av både overtid og vikarer står neppe øverst på ønskelisten til en finansbyråd med sterkt fokus på kostnadskontroll.

— Det blir helt klart vanskeligere å ha kontroll. Vikarbruk er en dyr løsning, sier Meyer.

— Samtidig vet vi at det har vært en stor aktivitetsøkning på en del områder innenfor helse. For eksempel hjemmesykepleien. Det har vært vanskelig å få det til uten vikarer.

Og nettopp hjemmesykepleien har den kraftigste økningen i vikarbruken. På to år er utgiftene her seksdoblet. Nest største bruker av vikartjenester er sykehjemmene.

Dyre vikarer

Finansbyråden mener et høyt sykefravær med høyt forbruk av vikarer og mye overtid som resultat, må ta deler av skylden.

— En annen årsak til økningen kan være at man i år har klart å få tak i vikarer, i motsetning til tidligere.

En tredje forklaring er at når eksterne vikarer erstatter interne vikarer, koster det penger. Leder ved Løvåsen sykehjem har tidligere i år anslått at timeprisen for en innleid vikar ligger på det dobbelte av hva sykehjemmet må betale om de rekrutterer sykepleiere selv.

I tillegg til kostnadsspørsmålet, er Meyer også bekymret for hva økt vikarbruk har å si for kvaliteten i tjenestene.

— Selv om det er mange dyktige vikarer, vil det ofte være slik at de som jobber i kommunen kjenner oppgaven og forholdene bedre.

Savner svar

  • Jeg får ikke dette til å gå i hop, sier Oddny Miljeteig, SVs gruppeleder i bystyret og leder for helse- og omsorgskomiteen.

Sykefraværet i Bergen kommune varierer fra kvartal til kvartal, men dersom en sammenligner 3. kvartal 2008 med 3. kvartal 2006, viser kommunens egne tall at sykefraværet «eldre og særlig omsorgstrengende», har gått ned med mellom ett og halvannet prosentpoeng.

Sykefraværet er gjennomgående høyt innen disse tjenestene, men ser en på de ulike kvartalstallene er det ikke noen markant økning i sykefraværet fra 2006 til 2008 som helhet.

Kommunens eksplosive vekst i overtids- og vikarbruk har altså kommet parallelt med et forholdsvis stabilt høyt sykefravær.

  • Vi savner noen svar, sier Oddny Miljeteig.

Det er Christine B. Meyer enig i.

— Vi har ikke gode nok forklaringer på dette. Vi må bak tallene og få klarhet i hva som faktisk har skjedd.

Hva synes du om økonomistyringen i helse- og omsorgssektoren? Diskuter saken her.