SILJE VESTVIK

Jesu vandring fra Jerusalem til Golgata var 1200 skritt lang den gangen for lenge siden. Om det var noen som talte sine fottrinn når de gikk bak korset gjennom bygatene i går, vites ikke. Men en stemningsfull og høytidelig spasertur på nesten en og en halv time var korsvandringen utvilsomt.

Turen begynner inne i Korskirken, der Ørnulf Ranheimsæters maleriutstilling «Korsveien — en stille vandring mot påske» henger på veggene. Saksofonist Rune Landro improviserer myke toner over «Se, vi går opp til Jerusalem». Gateprest Thor Brekkeflat og daglig leder for Kirkens Bymisjon i Bergen, Leif Jarle Theis, leder de fremmøtte gjennom til sammen ni bønnestopp, der man minnes, ber, lytter og synger sammen. Mellom stoppestedene prater korsvandrerne sammen om Jesus, rivingen av Hansa og det milde påskeværet som får krokusene til å springe ut.

Solidarisk vandring

Tradisjonelt har korsvandringen 14 stopp, men den bergenske varianten begrenser seg til ni. Dagens rute følger i hovedsak den som ble lagt opp av fransiskanerne i senmiddelalderen, og går fra Korskirken til Døvekirken i Kalfarveien. Gatenavnet kommer fra «Calvarieveien», av latin «calvaria» for hodeskalle, og kunne like godt vært oversatt med «Golgata».

— Vi har et behov for påsketradisjoner, og vi fortjener at det skjer noe, forteller Brekkeflat.

— Nede i Europa er de ikke sjenerte for å bære med seg hele kirken i prosesjon, men etter reformasjonen har ikke det vært vår stil her. Vi bruker tradisjonelt bare hodet til å lese og høre noe for å feire påske, men med korsvandringen inkluderer vi også armer og bein. Det er en måte å gjøre påske på, sier gatepresten, som synes det er viktig at folk får muligheten til å vise hvor de vil høre til på en langfredag.

Bytter på å bære korset

Samtidig skal prosesjonen, som er åpen for alle som vil, være en vandring i solidaritet med dem som ikke har det så greit.

— Mange har sitt kors å bære. Vi forsøker å aktualisere bønnestoppene opp mot dagens virkelighet, sier Brekkeflat. Dermed blir monumentet om slaget i Alvøen i 1808 bak Korskirken et symbol på alle som lider under krigshandlinger, og Lepramuseet et stoppested for alle de som er syke eller faller utenfor.

— Det var ganske tungt og langt, men jeg er så glad for at jeg gjorde det, sier Eva Bohlin, en av de fremmøtte. Hun har nettopp satt fra seg det tre meter høye korset, etter å ha båret det fra Kirkegården til Attføringsinstituttet.

— En fin opplevelse, synes hun.

DELER BYRDEN: Eva Bohlin og Helge Henriksbø bærer korset oppover bakkene mot Kalfaret. - Det er fantastisk å få høre om Jesus og historien bak disse stedene i Bergen. Man får greie på ting man ellers ikke ville visst eller tenkt over, sier Helge, som var med på korsvandringen for andre gang. <br/>Foto: JAN M. LILLEBØ