— De må føle at de blir hørt, og de må få være med å lage sin egen hverdag. La barna være med å bestemme. Gi dem valgmuligheter og la dem velge ut fra det. For eksempel om de vil ha jeans eller joggebukse på seg i dag, eller gi dem noen middagsalternativer, sier vordende trebarnsmor Katharina Ytrøy.

— Får de være selvstendige, blir de det, supplerer tobarnsmor Siv Karlsen.

Sammen med Anne Østvold er de på byvandring i Bergen med Siv sine små håpefulle. Småbarnsmødrenes tanker om det selvstendige og kompetente barn er helt i tråd med flertallets her til lands. I en av de mest omfattende spørreundersøkelsene som er utført i Norge, har over 14.000 nordmenn svart på hvilke verdier de synes det er viktigst at barna får med seg i oppveksten.

Les også:

— Foreldre må inkluderes

Toleranse og respekt

Selvstendighet troner på toppen, fulgt av toleranse og respekt for andre, ansvarsfølelse og gode manerer. Deretter er det et langt sprang ned til de andre. Nordmenn synes verdier som hardt arbeid, og sparsommelighet har begrenset viktighet, mens religiøs tro havner som soleklar jumbo. Det synes de færreste ikke en gang er «ganske viktig».

— Barn skal få være barn, og ikke små voksne. Når de vil gjøre noe og de ikke får lov, så må man forklare hvorfor de ikke får lov, og ikke bare si nei, Siv Karlsen.

-Men man må sette grenser og være konsekvent. Jeg kan med glede si at jeg ikke har opplevd å ha barn liggende og skrike på gulvet i butikken.

Foreldre må være rollemodelle r

Psykologspesialist Monica Sture i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Hordaland mener at foreldrene spiller en stor rolle for hvilke verdier barna får.

— Foreldre er rollemodeller, og må tenke på hvordan de oppfører seg. Barn lærer mer av det de voksne gjør, enn av hva de sier, sier Sture.

Les også:

Lover oppgaveguide til foreldre

— Støttepilarene i all god barneoppdragelse er å ha en god relasjon med barna sine, og ha gjensidig respekt. Barna må vite hva som forventes av dem og deres oppførsel, og ha foreldre som støtter og setter grenser, sier Sture.

— Jeg synes svarene i undersøkelsen underbygger mine observasjoner og erfaringer, sier BI-professor Tor W. Andreassen.

— Norske barn lever under så trygge forhold at de ikke lenger trenger å anstrenge seg for å få det de ønsker. Enten får de det fra det offentlige eller fra foreldrene. Innsatsviljen som grunnlag for å skape sitt eget liv har avtatt.

Og det bekymrer professoren.

Les også:

Foreldre spionerer på Facebook

Bekymret tigerpappa

— Når man ikke blir møtt med krav til egen innsats faller man ned i middelmådigheten. Det kan skade Norge på lang sikt, sier Andreassen.

— Det viktigste er at barna har det bra med seg selv, og at de får muligheten til å prestere og få kjenne en mestringsfølelse på sitt nivå, sier Sture.

For noen uker siden lot Tor W. Andreassen seg intervjue i VG som «tigerpappa». Tigerforeldre presser barna til å jobbe hardt på skolen og i livet ellers. De godtar ikke middelmådighet, og kun de beste resultatene er godt nok.

I USA har debatten om tigerforeldre og tigerbarn herjet i spaltene de siste månedene. I boken «Battle Hymn of the Tiger Mother» beskriver jusprofessor Amy Chua hvordan hun har oppdratt døtrene sine med ett mål for øyet: Barnas fremtidige suksess. Dette gjorde hun ved å nekte barna overnatting hos venner, TV-spill og sågar TV-titting. De måtte bruke tiden sin på lekser, piano- og fiolinøving. Hun skydde ikke å bruke trusler for å tvinge frem perfekte resultater.

Mette nordmenn

Andreassen ønsker seg ikke tigerforeldre så ekstreme som Chua, men han frykter nye generasjoner nordmenn som ikke er ambisiøse eller som velger studier som samfunnet ikke etterspør.

— Da risikerer vi å få en arbeidsstokk som ikke er relevant, verken lokalt eller globalt, sier Andreassen.

Les også:

Barna er tjent med likestilte foreldre

Han mener det i bunn og grunn er en verdidebatt.

— Jeg kom nylig hjem fra et opphold i Australia og så hvordan asiatiske studenter holdt på. De er der hele tiden og jobber og jobber. Denne sulten ser jeg ikke blant så mange norske studenter, men jeg ser det blant utenlandske studenter også her i Norge, sier Andreassen.

— Her er det ultimate gjerne å være berømt eller kjent på fjernsyn i kraft av å være der når kameraet slås på eller blitzen går, ikke i kraft at de er noe eller har skapt noe. Det å arbeide hardt er blitt borte for mange. Det opptar nattesøvnen min litte granne.