Fortetting handler om langt mer enn høyhus i sentrum, som var et hovedfokus under Bergensdebatten på Litteraturhuset for vel en uke siden. Fortetting må forstås i sammenheng med større globale prosesser, som urbanisering, energiutfordringer og klimaendringer.

Dersom Bergensregionen skal bli en del av løsningen på klimautford­ringene, bør vi ha flere tanker i hodet samtidig. Vi trenger en samordnet tiltakspakke for lokalisering av arbeidsplasser, barnehage og skole, byrom og kulturtilbud i bydelene.

Da får vi såkalte 10-minutters-byer der funksjonene man trenger i hverdagen ligger i gangavstand.

Historisk milepæl

Hvorfor er fortetting så sentralt i diskusjoner om byutvikling? Verden passerte en historisk milepæl for noen få år siden:

  • Over halvparten av verdens befolkning bor nå i byer.
  • Mer enn 70 prosent av verdens energikonsum skjer i byer.
  • Byer bruker mesteparten av klodens ressurser. Det er nærliggende å tenke at byer og verdens dramatiske urbanisering er til skade for klima og miljø.

Tvert imot.

I globalt perspektiv er det vanskelig å forestille seg at vi skal takle klima og energiutford­ringene uten mer bærekraftige og kompakte former for byutvikling. Økt urbanisering kan gi muligheter til å bruke energi og ressurser mer effektivt. Men det er helt avgjørende hvordan byene bygges.

Kollektivt lite attraktivt

Det finnes en rekke studier som illustrerer hvor viktig kompakte byer er for energibruk. Newman og Kenworthy sin klassiske studie fra 1989 viste en tydelig sammenheng mellom byers utbredelse og bruk av petroleum til transport pr. person. Andre studier har vist at klimautslipp pr. person øker jo lengre ut fra bykjernen man kommer.

Flere studier fra USA og Europa viser at den nye generasjonen unge urbane voksne er langt mindre opptatt av å eie egen bil.

Kompakte Barcelona har en tiendedel av transportrelaterte utslipp pr. person sammenlignet med Atlanta som brer seg mye mer utover. Det henger sammen med kjøreavstander, men også at i utstrakte byer blir kollektivtransport lite attraktivt. Kompakte byer gir i tillegg lavere energiforbruk ved oppvarming og nedkjøling av bygninger, legger beslag på mindre areal pr. person, og gjør det mulig å utnytte offentlig infrastruktur bedre.

Det utfordrer måten vi bygger byer på.

by1.png

Drømmen om hage

Etter andre verdenskrig har det i den vestlige verden vært en sterk tendens til å utvikle byer med privatbilismen som ideal. Det er spesielt tydelig i USA, som bygde ut det gigantiske Interstate-systemet fra midten av 1950-tallet. Store boligområder ble bygget utenfor bykjernene, og butikker ble lagt langs motorveiene. Bilen ble selve symbolet på frihet og velstand for middelklassen, ifølge sosiologen John Urry. Bilen gjorde det mulig for mange å realisere drømmen om enebolig og hage. Det førte til at indre bydeler enten ble tømt for fastboende eller ble gettoer med lavtlønte og sosiale problemer.

Atlanta er nettopp et eksempel på en by med ekspansive forsteder, såkalte suburbs. Slike boligområder er nærmest umulig å betjene med kollektivtransport, og ligger langt unna de fleste arbeidsplasser. Hvis man i dag besøker USA og beveger seg utenfor de eldre bykjernene — som Manhattan i New York - er det veldig vanskelig å komme seg noen vei uten egen bil.

Nye vaner

Selv om USA står i en særstilling, ser vi den samme tendensen her hjemme. Vi liker å tro at fjellene hindrer slik arealutbygging i Bergen. Fasiten er at byens areal økte med hele syv prosent i en periode på bare fem år, mellom 2004 og 2009, ifølge Statens vegvesen. Det gjør Bergen dårligst på fortetting blant de ti største bykommunene i Norge.

MER KLIMAVENNLIG: Kompakte byer gir lavere energiforbruk ved oppvarming og nedkjøling av bygninger, legger beslag på mindre areal pr. person, og gjør det mulig å utnytte offentlig infrastruktur bedre.
Eirik Brekke

En slik utvikling kan være vanskelig å snu. John Urry sitt poeng er at måten vi bygger byer og transportinfrastruktur på, skaper en mobilitetskultur med nye vaner og holdninger til transport og energibruk. Selve utbyggingsfasen er dermed kritisk. Bypolitikere og byplanleggere er frontlinjen i omstillingen til bærekraftig energibruk.

Det blir stadig mer akseptert at byplanlegging er en viktig form for klimapolitikk. New Climate Economy-rapporten som Jens Stoltenberg la frem i 2014 som FNs spesialutsending i klimaspørsmål, fremhevet bygging av kompakte byer som et av de mest sentrale klimatiltakene for fremtiden. Det synes stadig mindre sannsynlig at man skal komme frem til effektive løsninger på de internasjonale klimatoppmøtene, og samfunnsforskere og analytikere retter nå fokuset mot andre aktører, spesielt byer.

«Peak car»

Innenfor EU-systemet samler Covenant of Mayors-initiativet (C40), en slags medlemsorganisasjon som binder ordførere til å ha som målsetting å overstige EU sitt klimamål, over 6000 byer. Bergen er en av ti norske byer som er med. C40 er en sammenslutning av 40 av verdens største byer som går sammen om redusere klimagassutslipp. I India har statsminister Narenda Modi annonsert en plan om å bygge 100 «smarte» byer, altså byer hvor man bruker høyteknologi for å bruke energi og ressurser mer effektivt.

Det er også sosiale endringer som gjør at byer er viktige i en omstilling til bærekraftig energibruk. Forskere snakker nå om at vestlige land har nådd toppen av bilbruk, eller det som kalles «peak car» . Ordet spiller på « peak oil», hypotesen om at en brå nedgang i verdens oljeproduksjon er uunngåelig i nær fremtid.

Løser tidsklemmen

Flere studier fra USA og Europa viser at den nye generasjonen unge urbane voksne er langt mindre opptatt av å eie egen bil. Det er mange mulige forklaringer på det. En større bevissthet omkring klima og energi kan ha noe å si. Men sannsynligvis har det mer å gjøre med personlige livsstilsvalg, som at det å bo sentralt gjør det lettere å løse tidsklemmen for familier hvor begge foreldrene jobber.

I konkrete diskusjoner om hvilken retning utviklingen i en by skal ta, er klima og energibruk selvsagt bare noen av hensynene som tas. Mange av kronikkskribentene som har engasjert seg i dette spørsmålet i BT de siste ukene, stiller spørsmålet om hvilken by vi vil ha. Et viktig poeng her er at klimavennlig byutvikling ofte er det samme som skaper attraktive bymiljø, nemlig god offentlig transport og korte avstander mellom jobb, bolig og fritidstilbud. Løsningen på Bergens og andre byers energiutfordringer er ikke nødvendigvis bare fortetting i selve bykjernen, men også fortetting rundt noder hvor man finner sentrale arbeidsplasser.

by2.png