Brød etter brød legges på bordet. Haugen med grønnsaker vokser, det samme gjør stabelen med fersk fisk og koteletter. Det ser ut som en familie har handlet for flere uker, men matvarene representerer noe ganske annet.

— Dette er bare en del av maten hver person i Norge kaster hvert eneste år, sier regiondirektør i Forbrukerrådet, Pia Marken Kleppen, mens dagligvarene løftes ut av kassene.

Haugen dekker til slutt store deler av bordet. Regner man i tillegg med mat som kastes fra butikker og restauranter, er tallet over 46 kilo pr. person. Med dette som utgangspunkt markerte Forbrukerrådet og Matvett i går «nasjonal restetorsdag», med veiledning til forbrukere og oppfordring om å ta i bruk restemat i stedet for å kaste den.

En ferietur i bosset

Statistikken er slående på flere måter. En av fem handleposer havner i bosspannet. Med det bidrar nordmenn ikke bare til en overproduksjon, men også skeivfordeling av matressursene.

— Egentlig klarer vi å produsere nok mat i verden. Men en del av problemet er at folk i flere land kjøper mer enn de trenger, noe som fører til at andre får mindre enn de har bruk for, forklarer Kleppen.

Ifølge regiondirektøren tilsvarer maten vi kaster forurensningen fra 160.000 biler. Men det er ikke bare miljøet som rammes av norske forbrukeres matforbruk. Også lommebøkene får svi, mens maten havner i bosspannet.

— En husholdning med to foreldre og to barn kaster mat for 16.000 kroner i året. Det blir jo en ganske bra ferietur i seg selv, sier Kleppen.

- Bruk luktesansen

Årsakene til tallene er flere. Regiondirektøren mener god råd og kresne forbrukere er noe av grunnen til at hver av oss kaster flere titalls kilo mat årlig.

— I tillegg er vi blitt stadig dårligere til å planlegge innkjøpene våre. Nå er vi nesten daglig på butikken og kjøper langt mer enn vi trenger, og vi følger datostemplingen slavisk i stedet for å se, lukte og smake på maten for å kjenne om den fremdeles er spiselig, sier Kleppen, mens hun serverer en forbipasserende en restevaffel av melk utgått på dato.

Råd om riktig oppbevaring av forskjellige typer matvarer og oppfordring til å bruke torsdagen til «restedag» blir også delt ut, mens syltetøyet smøres på vaffelen.

Kritisk til tilbud

En av dem som stopper opp ved mathaugen, er Kjetil Ingvaldsen. Han rister på hodet når han ser tallet over mengden mat som går i bosset.

— Jeg var klar over at det blir kastet mye mat, men dette er jo enormt. Likevel føler jeg meg ganske flink. Jeg er fokusert på å porsjonere når jeg lager mat hjemme, slik at det ikke blir noe til overs. Jeg bruker kjøkkenvekten ganske flittig, sier Ingvaldsen.

Han er blant annet sterkt kritisk til at folk handler mer enn de trenger, bare fordi en vare er på tilbud.

— Det ender ofte med at man kjøper mer, bare fordi noe har en lav pris. Men ofte fører det til at man i stedet kjøper mer enn nødvendig, og kaster maten fordi den blir dårlig før man får brukt den. På den måten taper man jo både penger og mat, sier Ingvaldsen.