For den som måtte være i tvil: Kjøtt er ikke lenger forbeholdt søndagsmiddager og store anledninger.

I 1990 spiste en gjennomsnittlig nordmann ca. 55 kg kjøtt. Nye beregninger gjort av Fremtiden i våre hender (FIVH) viser at kjøttmengden økte til nesten 80 kg pr. nordmann i fjor, og med ytterligere 2 kg bare i første halvår 2008. Økningen de siste to årene er den sterkeste noensinne.

— Det norske kjøttforbruket er ikke lenger bærekraftig, advarer lederen i FIVH, Arild Hermstad.

- Må kutte drastisk

Den samlede mengden mat vi kjøper har ikke endret seg nevneverdig over tid. Regnet i energiinnhold ligger forbruket vårt nokså stabilt på drøyt 12.000 kJ per person per dag.

Men vi har fått mye bedre råd, noe som blant annet innebærer et mye høyere kjøttforbruk. Og en stadig større andel av kjøttet reiser langt før det lander på norske tallerker: Importen av kjøtt til Norge økte med 11.500 tonn bare i fjor, mens eksporten ble nesten halvert.

Den økende kjøttproduksjonen krever mye energi og legger beslag på enorme landarealer verden over. Tall fra FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO) viser at husdyrholdet står for 18 prosent av de globale klimautslippene, og at det er blant de viktigste årsakene til avskoging. Med økende velstand i fattige og folkerike land blir problemet stadig mer akutt, mener FAO.

— Vi kan ikke nekte de aller fattigste i verden å øke kjøttforbruket sitt. Derfor må vi redusere vårt eget forbruk drastisk, sier Hermstad.

- Enkelt å kutte

Han viser til ulike studier som slår fast at vi ikke kan tillate oss å spise mer enn et halvt kilo kjøtt i uken, eller maksimum 25-30 kg. pr. person i året.

— Kjøtt er den dårligste måten å utnytte næringsstoffer på. Den vegetabilske fødens omvei om dyremagene er svært kostbar for miljøet, sier Hermstad.

Beregninger gjort av FIVH viser at 85-90 prosent av energien i kornet, soyabønnene og de andre fôrråvarene går tapt før de når oss som henholdsvis svine- og kyllingkjøtt. Det kreves ca. 3 kg korn for å produsere 1 kg kyllingkjøtt, mens tallet for amerikansk storfekjøtt kan være inntil 7 kg korn.

— Så nå bør alle bli vegetarianere?

— Neida, og det er jeg ikke selv heller. Men vi kan lære å begrense oss. Når jeg spiser kjøtt, unngår jeg de voldsomme mengdene og velger heller små og velsmakende stykker viltkjøtt. Det er kvantitetstankegangen jeg vil til livs, sier Hermstad, og understreker at det ikke føles som et stort offer å endre dietten.

Mer svin og kylling

— Kutt i kjøttforbruket er den aller enkleste måten å hjelpe miljøet på. Da er det kanskje verre å droppe bilen for dem som skal i barnehagen eller å kutte sydenturen hvis du bor i regnbyen Bergen, sier han.

Ett lyspunkt oppe i det hele er at det er svine- og særlig fjærfekjøttet som øker raskest i Norge. Produksjonen av disse typene kjøtt krever mindre arealer og energi enn produksjon av storfekjøtt, og har også et lavere utslipp av metan fra dyrenes fordøyelsessystemer.

Men Hermstad mener likevel vi trenger en massiv omlegging i retning mer vegetabilsk føde.

— Økningen i kjøttforbruket betyr at ressurs- og miljøbelastningene fra matvareforbruket er høyere enn de hadde vært dersom viikkehadde økt inntaket av kjøtt, men heller spist mer fisk, linser, bønner og grove grønnsaker, sier han.

RUNE BERENTSEN