Follese-kaptein Unni Tveit (snart 34) tar seg en joggetur. Kalenderen viser 22. desember, og fotballsesongen er i dvale. Storscoreren vil likevel holde seg i form. Hun er gravid.

Hun og mannen, Bjørn Skarsbøvik (37), har kun fortalt det til nærmeste familie. Mens hun jogger, gleder hun seg til julefeiringen. Da kan de fortelle om det er en bror eller søster de har laget til Theo (snart 2). For i morgen er det ultralyd.

— Jeg tenkte at to var nå litt mange

Lille julaften drar paret av sted for å se hva som rører seg i Unnis mage. Hun har kjent seg slappere enn ved forrige svangerskap og synes hun er litt større. Men det er jo normalt med nummer to.

— Jeg ble først sjokkert da det ble oppdaget to fostre. Da jordmoren fant tre, gikk rullegardinen ned, forteller Unni om undersøkelsen.

— Jeg tenkte at to var nå litt mange, men det skal gå, sier Bjørn, som har døtrene Ihne (10) og Mia (8) fra et tidligere forhold.

Da han skjønte det var tre treeggede trillinger, ble han mest bekymret for Unni. Hvordan ville hun takle det? Selv tenkte han: «Vi må bygge ut huset! Og syvseteren vi nettopp kjøpte blir jo ikke stor nok for en familie på åtte!»

TRE I MAGEN: - Gutten er aktiv. Med så mye bevegelse er det ikke lett å få målt størrelsen, sier seksjonsoverlege Synnøve Lian Johnsen når hun sjekker at de tre fostrene har det bra i mamma Unni Tveits liv den 15. februar. Unni er 26 uker på vei.

Dårlig spøk?

Trillinger har vært mest vanlig ved assistert befruktning. Bare i ett av rundt 8000 tilfeller handler det om trillinger laget på naturlig vis. — Med sånne odds tenkte jeg at det må vel være en mening med det, sier Unni.

Like etter ultralyden sender hun bilde med tre boller i ovnen til sine søsken.

Reaksjonene lar ikke vente på seg. Flere tror Unni og Bjørn kommer med en dårlig spøk. Og når de skjønner at det faktisk er tre på vei, synes de synd på dem. Men det blir mye latter òg. Fleiping om innsatsen for å lage søsken til Theo. «Dere gjorde det ordentlig, ja ...»

Det blir en spesiell julefeiring.

Aktiv

Når vi treffer Unni og Bjørn på Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus i midten av februar, har de begynt å venne seg til tanken. De gleder seg. Men er selvsagt spente. Og litt engstelige. Å gå gravid med tre barn er ganske annerledes enn med ett. Det er mye som kan gå galt underveis. Derfor rådes trillingmødre til sykmelding i 20. svangerskapsuke. Unni sto i jobben i markedsavdelingen i DNB til uke 23. Nå er hun i uke 26, og magen er ganske stor allerede.

Etter at det ble konstatert trillinger, har hun gått jevnlig til ultralyd på Kvinneklinikken. Det er nesten blitt rutine å brette opp genseren og legge seg på benken.

— Gutten er aktiv. Med så mye bevegelse er det ikke lett å få målt størrelsen, sier seksjonsoverlege Synnøve Lian Johnsen.

— Kanskje han blir rolig når han kommer ut, kommenterer pappa Bjørn med håp i stemmen.

- Veldig lovende

Legen er fornøyd med det hun ser. De treeggede trillingene beveger seg fint og har bra med fostervann.

— Det er lavest risiko for at noe galt skal skje når de er treegget. Den største faren er for tidlig fødsel. Men dette virker veldig lovende, vi har gode forhåpninger om at fødselen kan skje like over påske i uke 34, sier Johnsen.

Terminen er først 25. mai. Men normalen er at trillinger blir forløst ved keisersnitt flere uker før termin.

— Går det an å ønske en spesiell jordmor? Det er en jeg kjenner som var med på fødselen til Theo ...

— De fleste synes det er gøy å være med på trillingfødsler, det er jo bare to til fire slike i året her, så det kan godt være, sier legen.

- Jeg gleder meg til å skifte bleie på trillingene

5. mars. Askøy. Vi kjører til Follese, tar av i en krapp sving og over på veien som skal føre frem til huset. - Og her skal de gå opp med trillingvogn, sier jeg til fotografen når vi ruller ned en lang, bratt bakke.

Familien Tveit-Skarsbøvik flyttet inn i nytt hus for fem år siden. Her bor Bjørns døtre Ihne og Mia annenhver uke. Lillebror Theo forstår nok ikke helt hva som venter. Når vi spør hva mamma har i magen, svarer han «tre» og viser fire fingre. Unni tror den nye tilværelsen blir tøffest for ham, og hun er litt bekymret for at hun ikke skal få nok tid til Theo.

— Jeg gleder meg til å skifte bleie på trillingene. Jeg har jo trent på Theo, sier Ihne.

Navneforslag

Pappa Bjørn var fotballtrener for laget hennes frem til jul og skulle egentlig overta Mias lag i år. Men det droppet han etter første ultralyd. Fotball er fellesinteresse for hele familie. Frem til i fjor høst trente Unni tre ganger i uken med Follese og litt med old girls-laget. På en hylle i stuen står Unnis pokaler. «Toppscorer damer FFK» - fra 2007 til 2011. På kjøleskapet henger en liste med navn. Det er Ihne og Mias forslag til hva de skal kalle trillingene. Alexander står høyt i kurs. Det gjør også Julianne og Cassandra ... Bilder fra New York og Key West pryder stueveggen. Unni tok dem på en ferietur hun og Bjørn hadde den gang Theo lå i magen.

— Heldigvis kom vi oss også til Kreta alle sammen i fjor sommer. Vi får leve på den turen, sier hun.

Trillingforeldre haringen lovfestet rett til offentlig støtte. Det varierer fra kommune til kommune. Men Unni og Bjørn håper at de kan få noe hjelp i starten i hvert fall.

Mest bekymret er de for sykdom. Bjørn er lærer på Laksevåg videregående skole. I vinterferien lå han utslått i influensa. Og nå har Theo feber. For ikke lenge siden hadde hele familien omgangssyke. Hva om det skjer med tre barn til?

trillinger, askøy1001.jpg
JAN M. LILLEBØ

— Jeg er fra Nordfjord og har ikke familie her. Bjørns foreldre trer støttende til, men de er jo fortsatt i arbeid, sier Unni.

- Vi har vært veldig heldige

I ukene før fødselen må Unni ta det helt rolig. Hun vil absolutt ikke føde tidligere enn nødvendig. Mot slutten blir det tungt å puste og vanskelig å sove. Moren kommer på besøk og våker over datteren som en stund er redd for å dø i søvne.

Men Unni klarteå gå med tre barn i magen i 34 uker. Hun la på seg 19 kilo og var egentlig i ganske bra form hele veien. Fødselen gikk som planlagt. 10. april, i løpet av tre minutter, var alle tre ute.

Et digert team med leger, jordmødre (deriblant Bente Bjørnås, som Unni ønsket) og pleiere sto parat for å ta imot to små jenter og en enda mindre gutt. Han skal hete Luca. Jentene Iben og Nora.

— Vi har vært veldig heldige. Alt har egentlig gått bra, og vi har fått tre velskapte barn som er ganske store til trillinger å være, sier Unni.

Bjørn kan fødselsmålene utenat: Iben: 2240 gram, 46 centimeter, Nora: 2080 gram, 46 centimeter og Luca: 1770 gram, 44 centimeter.

— Guttene er visst alltid minst ved tvilling- og trillingfødsler.

trillinger, askøy217.jpg
JAN M. LILLEBØ
trillinger,askøy713.jpg
JAN M. LILLEBØ

Bkleiefrekvensen

Mattelæreren har også regnet ut hvordan bleieskifttilværelsen blir fremover: Pr. uke skal de stå for 147 måltider til trillingene og over 170 bleieskift, medregnet Theos.

26. april, drøyt to uker etter fødselen, har trillingene vokst mye. De har alle passert to kilo og spiser godt både av mammas bryst og av flaske. Derfor kan de komme hjem mye tidligere enn planlagt. Men de kan ikke være utendørs før 25. mai, altså på terminen.

Det er tydelig at Iben, Luca og Nora er vant med å være tre. Når én tas opp av sengen, søker de andre mot hverandre.

— Dette er faktisk første gang de er våkne sammen, forteller Unni mens hun mater en av døtrene.

trillinger, askøy1021.jpg
JAN M. LILLEBØ

Skåret i gleden

Nyfødt lykke på barneklinikken.

— Vi prøver å være flinke til å skryte av hverandre når vi får noe til, sier Bjørn.

Han og Unni skryter også av de ansatte på Haukeland. Synes de har møtt velvilje og profesjonalitet over alt.

Men det finnes et skår i gleden.

Dagen etter fødselen fikk paret brev fra kommunen om at de ikke får noe kommunal støtte. De får derimot tilbud om å kjøpe en time mandag og en torsdag for hjelp til flaskekoking og klesvask.

— Det er litt spesielt at næringslivet stiller opp med masse utstyr, mens kommunen ber oss betale 253 kroner timen for hjelp. Kommunen har gått mot alle råd fra fagfolk om at det er viktig med støtte i starten, sier Bjørn.

Et trillingpar de kjenner til på Sotra, får seks timer gratis hjelp fem dager i uken. De synes det er litt absurd at det skal være så store kommunale forskjeller.

— Vi kunne trengt noen flere hender, sier Unni med et lite sukk.

trillinger, askøy306.jpg
Jan M. Lillebø

Nattesøvnen

Hun virker så rolig. Men hun er ganske spent på hvordan det blir å komme hjem. På sykehuset har de fått hjelp til bleieskift og mating. Hjemme er det bare hun og Bjørn. Men hans mor har tatt seg fri fra jobben for å bli med den første dagen med tre nyfødte babyer.

Trillingforeldre får fjorten uker ekstra permisjon, og Bjørn har dessuten fått to ekstra uker fra sin arbeidsgiver.

— Egentlig synes jeg begge foreldre burde vært hjemme det første året når man får trillinger. Vi sparer jo uansett samfunnet for mange måneders svangerskapslønn, sier Unni.

Tre dager før de reiser hjem fra klinikken, er nattesøvnen den største bekymringen til mor og far. Hvordan blir det der hjemme på soverommet når alle tre våkner og vil ha mat? Vil de vekke hverandre hele tiden? Og i tillegg vekke Theo, Ihne og Mia?

18. mai, Follese.- Det var fantastisk deilig å gå i tog!

Ga opp amming

Unni smiler og ser mot lille Theo, som plutselig er storebror til tre. Dagen før gikk de sammen med barnehagen i 17. mai-toget på Follese. Det var hennes første ordentlige tur ute. Bjørns mor hjalp til, så også han fikk litt luft og nasjonaldagsfølelse når Unni kom hjem.

Det er ganske rolig i det nybakte trillinghjemmet. Barna sover fortsatt mye, og Unni og Bjørn har fått god rutine på bleieskift og mating hver tredje time.

— Jeg har gitt opp å amme ved hvert måltid, det tok altfor lang tid. Så nå pumper jeg meg og ammer dem når anledningen byr seg.

Storesøster Ihne forteller at hun nesten har glemt hvordan det var før trillingene kom.

TRILLINGMAGE: Flere ba Unni om å forevige trillingmagen, og i mars tok hun turen til Reimers fotograf på Nesttun.
JAN M. LILLEBØ

Rutinert tar hun en dæsj Antibac på hendene før hun og Mia henter opp hver sin baby fra lekegrinden.

Pappa Bjørn er svært fornøyd med døtrenes innsats. Theo hjelper også litt til med å hente bleier, og svarer "tre" på det meste han blir spurt om.

— Det er femten år siden sist det ble født Askøy-trillinger. Ordføreren kom på besøk med en gavesjekk på 10.000 kroner. Det var veldig kjekt!

- Det blir nok en stund til jeg selv kan spille fotball igjen

Og det beste av alt: En uke etter at de kom hjem, snudde kommunen. Takket være press fra helsepersonell på Askøy og ansatte på Haukeland, får familien likevel gratis hjelp. Ti timer i uken frem til 15. juni. En stor lettelse, medgir Unni og Bjørn.

Paret er innstilt på at livet fremover kun vil handle om barn. De vet at det vil komme tøffe tider, for eksempel når tre skal lære seg å gå eller når de skal betale for tre skoleturer samtidig. Også Ihne, Mia og Theo skal følges opp med skole, barnehage, trening.

— Det blir nok en stund til jeg selv kan spille fotball igjen. Får se om det blir old girls en gang i fremtiden, sier den tidligere Follese-kapteinen.

trillinger,askøy723.jpg
JAN M. LILLEBØ

— Og jeg får verken tid til band eller trening. Vi skal jo bygge ut huset òg. Tre nye soverom og litt større stue, forteller far.

— Det er mye arbeid med tre babyer, men det føles ikke som arbeid. Mest av alt er det koselig, sier Unni.

— Egentlig kan det anbefales, gliser Bjørn.

— Og det sier en seksbarnspappa, bemerker firebarnsmoren.

- Mennene er medlidende

18. juni, Laksevåg videregående skole. Trillingene er på lunsjvisning hos Bjørns kolleger. Han har nettopp vært forkjølet med feber, og nå er Theo smittet, derfor er også han med.

— Du skulle hatt en vogn til, Theo!

En kollega av Bjørn mener det mangler et fjerde ledd på trillingvognen. Men Theo har allerede fått fast plass – han sitter foran i midten – på korte turer.

— De kvinnelige kollegene synes det er stas, mens mennene er mer medlidende, forteller Bjørn på vei ut av skolen.

Han har hatt seg noen netter alene med forkjølelsen og sovet riktig godt. Men egentlig går det ganske bra. Paret har funnet en grei metode for å redusere nattevåk: De lar babyene ligge i sengen – støttet opp av dyner – mens de får flaske om natten. Og så sover de stort sett greit videre.

- De er jo flere

Den mest problematiske tiden på døgnet er klokken åtte om kvelden når de andre barna skal i seng og trillingene begynner å bli urolige.

— Det er mye leven hos oss om kvelden, medgir Unni som synes det vanskeligste er å få tid nok til alle ungene.

— Og så er det en utfordring å komme seg av gårde ut av huset, synes Bjørn.

Etter lunsjbesøket på skolen tar familien en tur til butikken på Laksevåg. Bilister snur seg, mødre med enkle barnevogner smiler.

En eldre mann stopper opp ved vognen og spør om han kan få ta bilde.

— Min sønn har nettopp fått tvillinger. Og han har fem sønner fra før, sier mannen.

— Det er jo flere enn oss, konstaterer Unni og Bjørn.

UT PÅ TUR: - Det er en utfordring å komme seg av gårde ut av huset, synes Bjørn. Men når familien først er ute på tur, vekker de mye oppmerksomhet.
JAN M. LILLEBØ
trillinger,askøy706.jpg
JAN M. LILLEBØ
trillinger,askøy714.jpg
JAN M. LILLEBØ