— Veien er veldig stygg. Den bør utbedres, sier Arne Magne Håvardstun.

Han er på trilletur langs Hamrevegen i Fana. Veien mangler gul midtstripe, og er tidvis så smal at store kjøretøy ikke kan møtes.

Håvardstur kjører barnevognen på feil side av veien. Hadde han trillet barnet på riktig side av veien, ville en fjellknaus gjort ham usynlig for møtende trafikk - helt til det kanskje var for sent.

Langs veien møter han nabo Rune Kongsvik.

— Denne veien er ikke bygget for å tåle dagens trafikkmengde. Det burde iallfall vært en vektbegrensning på bilene, sier Kongsvik.

Han kikker ned på asfalten som sprekker opp under ham. Noen meter unna er det store hull, ikke alle er forsøkt tettet. Flere ganger har Hamrevegen rast ut på sidene.

— Noe må gjøres, sier Kongsvik.

Se kart: Døden på veiene

Omfattende

Hamrevegen, helt sør i Bergen, er et eksempel på over 23.000 kilometer vei i Norge som Statens vegvesen selv karakteriserer som dårlig eller svært dårlig.

3000 av disse kilometerne er stamvei. Resten, som Hamrevegen ved Kalandsvatnet, er fylkesvei.

BT har fått tilgang til et omfattende tallmateriale over tilstanden til både hovedveiene og fylkesveiene i Norge:

  • 30 prosent av stamveiene (europaveier og de nye riksveiene) har enten dårlig eller svært dårlig dekke. Verst er andelen i Nord-Norge.
  • 53 prosent av fylkesveiene er i samme kategori. Vestlandet er regionen med dårligst veistandard: Seks av ti meter er merket dårlig eller svært dårlig.

— Jeg er ikke overrasket. Noe skikkelig arbeid er ikke blitt gjort her på mange år, sier Kongsvik, som har vokst opp i området rundt Hamrevegen.

Han mener entreprenørene i årevis «har lagt asfalt på asfalt på asfalt» fremfor å utbedre veien skikkelig.

— Samtidig er asfaltkantene så høye at folk ikke kommer opp igjen om hjulet havner utenfor. Det skjer ofte om vinteren, sier han.

Ulykker og miljø

I januar 2009 bevilget regjeringen store summer i sin tiltakspakke til nettopp vedlikehold av veiene. Blant annet gikk en halv milliard kroner til ny asfalt.

Det hjalp. Det året ble mengden dårlig stamvei redusert med 268 kilometer. Det tilsvarer en nedgang på tre prosentpoeng.

Men allerede året etter vokste antallet kilometer dårlig vei med 118 kilometer. Målingene blir gjort av Vegvesenets spesialbiler.

— Det er ikke det minste overraskende at tallene gikk opp igjen, sier Frps Arne Sortevik.

Hans løsning er enkel, men kostbar: Penger. Mye penger.

— Etter tiltakspakken var det tilbake til å sultefôre veinettet. Den rød-grønne regjeringen skryter av at de skal klare å stoppe økningen i etterslepet. Det sier litt om ambisjonsnivået, sier Sortevik.

Dårlig veikvalitet blir koblet til både ulykker, miljø og økonomi.

1. januar 2009 fikk en personbil i Alta skrens idet den skulle opp av sporene på fylkesveien. Ifølge Havarikommisjonen, bidro sporene «vesentlig til ulykken».

Tre personer mistet livet.

Kjent med kvaliteten

NAFs leder for politikk og samfunn, Håkon Glomsaker, tror at alle egentlig er enige om at veistandarden er for dårlig - både bilister, regjeringen og beboere som Rune Kongsvik.

— I sin tid snakket jeg med tidligere samferdselsminister Kjell Opseth (Ap). Han hadde ett svar: Mer penger og politisk vilje. Det er vel så enkelt - og så vanskelig, sier Glomsaker.

Statens vegvesen er ansvarlige for vedlikeholdet av Hamrevegen. Leder for drift og vedlikehold i Bergen og omegn, Bjarte Mjelstad, skriver i en e-post at de er «kjent med kvaliteten på veien».

I løpet av året skal to strekninger på totalt 1200 meter - omtrent en fjerdedel av veien - reasfalteres.

— Det er på nåværende tidspunkt ingen planer om andre utbedringer, men vi vil ta en ny befaring for å se hvordan veien og kantene ser ut, skriver Mjelstad.

200 mil av verste sort

Dårlig veidekke er delt opp i to kategorier: Ujevnhet og spordybde.

Stamveiene står for omtrent halvparten av all biltrafikk i Norge. I fjor hadde 400 kilometer av landets stamveier spor som var minst 2,5 centimeter dype, noe som putter dem i klassen for svært dårlig vei.

Det er litt mer enn i 2008. Tar vi med fylkesveiene, blir summen 2000 kilometer med svært dårlig vei.

Stein Gunnes er sjeføkonom i Maskinentreprenørenes Forbund, som organiserer landets veibyggere. Han sier at trafikkveksten alltid har vært større enn anslagene.

— Dermed blir problemet at pengene budsjettert til vedlikehold ikke holder til den reelle veksten, sier Gunnes.

Han er heller ikke optimistisk i år.

— Vedlikehold av veier er vanskelig for enhver regjering. Man har brukt mindre på vedlikehold enn det som ble planlagt da veien ble bygget. Med mer trafikk blir veiene slitt raskere. Det er dilemmaet vi lever med.

- Kan ikke leve med dette

Åtte prosent i Vestfold og 46 prosent i Troms. Det er andelen vei med dårlig og svært dårlig vei i fylkene som står lengst fra hverandre.

— Norge kan ikke leve med så store forskjeller over tid, mener Håkon Glomsaker i NAF.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har svart skriftlig på spørsmål fra BT. Hun skriver at det er stor forskjell mellom fylkene når det gjelder hvor hovedtyngden av trafikken er.

— Dette er en del av forklaringen på at andelen med svært dårlig eller dårlig dekkestandard varierer mellom fylkene, skriver Kleppa.

Hun nevner også at forhold som klima spiller inn.

Kleppa er uenig i beskrivelsen fra Frps Arne Sortevik, at regjeringen ikke gjør nok. Men hun innrømmer at etterslepet vil være på stedet hvil neste år.

— Mye positivt har skjedd i 2010. Med budsjettet for neste år, stopper vi økningen i vedlikeholdsetterslepet. For 2011 er det regnet med rundt tusen kilometer nytt asfaltdekke, skriver hun.

Hun mener bildet er mer sammensatt, fordi andelen svært dårlig vei gikk noe ned også fra 2009 til 2010 - med én kilometer målt i lengde.

Økningen i den nest dårligste kategorien var langt større.

— Det er dette som gjør at vi samlet får en økning av dårlig vei, skriver Kleppa.

KRITISK: - Denne veien er ikke bygget for å tåle dagens trafikkmengde. Det burde iallfall vært en vektbegrensning på bilene, sier Rune Kongsvik.
TOR HØVIK
SPREKKER OG HULL: Langs store deler av veien ved Kalandsvatnet i Fana går det sprekker. Enkelte steder er det dype hull, og ikke alle er forsøkt tettet.
TOR HØVIK
SMAL: Veien mangler gul midtstripe, og er tidvis så smal at store kjøretøy ikke kan møtes.
TOR HØVIK