2. januar 1986 startet innkrevingen ved Europas første, og verdens andre, bomring.

Siden den gang har bilkjørende bergensere, striler og andre betalt inn 5,9 milliarder 2010-kroner gjennom bomstasjonene rundt Bergen sentrum.

— Det er mer enn nok, sier Frps stortingsrepresentant Arne Sortevik.

Fordelt på Bergens 250.000 innbyggere, tilsvarer det at hver av oss skulle ha betalt inn 24.000 kroner.

Summen av bompenger er regnet ut av Samferdselsdepartementet, på oppfordring fra en av Stortingets mest iherdige spørrere; Arne Sortevik.

- Staten slipper unna

  • Jeg tror ikke folk er klar over hvor lite vi har fått igjen av innbetalingen disse årene, sier han.

Det begrunner han med at det i perioden 2002 til 2009 kom inn 4,3 milliarder kroner. 1,45 av dem gikk til større og mindre veiprosjekter - hovedsakelig Ringveg vest.

  • Det er alt bilistene har fått glede av. Folk tror de betaler for vei, men det gjør de ikke, sier Sortevik.

Den største potten i disse årene har gått til kollektivtiltak - hovedsakelig Bybanen.

  • Dermed er det vi selv som betaler for Bybanen, mens staten slipper unna med småpenger, sier Sortevik.

Likevel, pengene fra bomringen har delfinansiert store deler av hovedveiene siden starten i 1986:

Motorvei på nordre innfartsåre, inkludert Fløyfjellstunnelen og Glasskarstunnelen.

Vestre innfartsåre, inkludert Lyderhorntunnelen, Nygårdstunnelen og utvidet Puddefjordsbro.

Søndre innfartsåre med motorvei langs sjølinjen.

Ringveg vest fra Dolvik til Sandeide.

Bybanen fra Bergen sentrum til Nesttun.

Lurte seg selv

Men bompengene begynte først å vokse det siste tiåret. I perioden fra 1986 til 1998 kom det inn i underkant av én milliard 2010-kroner i bompenger.

Samtidig var bompengeandelen den gang langt lavere enn nå: Av Fløyfjellstunnelen betalte bilistene 24 prosent på slutten av 1980-tallet. Til sammenligning betaler bilistene noe over 60 prosent av Ringveg vest og Bybanen.

Etter at Bergen åpnet ballet, kom bompengeringer i Oslo (1990) og Trondheim (1991).

  • I 1986 ble det sagt at bomringen bare var for ett tilfelle. Siden ble den utvidet flere ganger. Var bergenspolitikerne naive i 1986?
  • Jeg tror de var mer forhåpningsfulle. Jeg tror de tenkte at om de tok et tak, ville staten skjønne at den måtte komme på banen, sier byråd for byutvikling, Lisbeth Iversen (KrF).

Problemet med den tanken, ifølge henne, er at i stedet ble det omvendt. Staten skjønte at folk var villige til å betale selv.

Likevel: Uten bompenger hadde det ikke skjedd noe vesentlig i bergensregionen, hevder hun.

  • De var modige politikere. Der er også den nye Osvegen et godt eksempel, med en Frp-ordfører i Os som sier at 40 års ventetid er nok og går med på bompenger. Det sier noe om kompleksiteten, sier Iversen.

- Bygging eller stagnasjon

Mens de andre partiene på Stortinget sier ja til bompenger, er Frp det eneste partiet mot.

— Vårt svar er at Stortinget skal bevilge pengene. Enten direkte, eller ved nedbetaling gjennom veiselskaper som opprettes for prosjektene, sier Sortevik.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa skriver i et brev til Sortevik at Stortinget gjennom tre vedtak de siste 26 årene har behandlet bomringer rundt Bergen, og hvilke prosjekter i og rundt byen som skal bygges.

«De utvidelsene av Bergensprogrammet som er gjennomført, har vært basert på nye lokalpolitiske vedtak,» skriver Kleppa.

En av dem som står bak er Ruth Grung (Ap). Bergensprogrammet er i bystyret et fellesprosjekt mellom blant andre Ap og Høyre.

Uten bompenger, hevder hun, ville Bergen aldri fått bygget ut noe særlig infrastruktur. Dessuten er innbyggerne villige til å betale bompenger, ifølge Grung. I alle fall så lenge de ser resultater.

— Ser du på valget mellom å få bygget infrastruktur kontra stagnasjon, er det ikke det som har vært vanskelig å få oppslutning blant velgerne for, sier Grung.

I fjor behandlet Stortinget for foreløpig siste gang bomringen i Bergen. De utvidet da innkrevingen frem til 2025. Hva mener du om bruken av bompenger? Si din mening her.