Han er beskyldt for både ledelse, beordring og oppmuntring av militsgrupper under folkemordet i Rwanda.

Men folkemord-tiltalte Sadi Bugingo forklarer at han tvert om ble tvunget med skytevåpen av militsgruppen interahamwe.

— Ble tilkallet av militsen

Dette skjedde samme dag som rundt 1000 tutsier ble massakrert ved misjonsstasjonen Economat Générale, midt i Kibungo by, ifølge ham.

— Interahamwe kom hjem til meg. De sa at vi skulle bli med, forklarer Bugingo i Oslo tingrett.

Han fikk ikke vite hvorfor de ville snakke med ham.

Les Bergens Tidende onsdag: Anne Véronique klarer ikke å glemme folkemordet. Derfor kom hun til rettssalen

Bugingo er på dag to av sin forklaring, etter at han startet i går ettermiddag. 47-åringen fra Rwanda kom til Norge i 2001, og bodde i Bergen inntil han ble pågrepet i mai 2011.

- Over 100 personer

Ifølge 47-åringen gikk han og en bekjent den korte veien fra hjemmet hans til møtestedet der militsgruppen ventet. Han forklarer at han kjente seg truet, siden militsen hadde våpen. Da de kom frem, var folkene i militsgruppen klare til å dra til misjonsstasjonen.

Bakgrunn:

— Det var over 100 personer der. Jeg forsto at de hadde planlagt ferdig angrepet, sier Bugingo.

Ifølge ham, hadde politiet og lederne i interahamwe skytevåpen, mens de andre i militsgruppen hadde macheter, klubber eller stokker.

— Vi gikk til fots. Men jeg og min kamerat ble ikke med inn på misjonsstasjonen. Vi gikk hele veien og tenkte på hvordan vi skulle rømme, sier han.

De to rømte da de ankom misjonsstasjonen, forklarer den folkemord-tiltalte mannen. De satte seg ved stasjonens kirke, litt utenfor selve misjonsstasjonen. De ble aldri med inn på området, forklarer han. Fra der de satt, kunne de høre håndgranater bli sprengt.

Massakren varte i flere timer, fra ettermiddagen til kvelden 15. april 1994. Ifølge påtalemyndigheten befant rundt 1200 mennesker seg på området.

Bare et fåtall overlevde.

- Kunne ikke dra hjem

Etter Bugingos forklaring, satt han og kameraten ved kirken hele ettermiddagen.

— Du sa du tenkte lenge på hvordan du skulle rømme. Var det ikke bare å gå derfra, spør tingrettsdommer Jonas Madsø.

— Vi hadde rømt, vi var jo ikke med inn, svarer Bugingo.

— Hvorfor ble dere sitende der, da?

— Fordi vi ikke kunne dra tilbake hjemmene våre. Vi var redde for å møte interahamwe.

— Forsto du hva som hadde skjedd, spør Madsø.

— Ja, man kunne høre våpen. Det var håndgranater.

— Hva skjedde, da?

— De holdt på å drepe folk.

Tiltalen

Dette er tiltalepunktene mot Sadi Bugingo:

  • Deltakelse da rundt 1000 personer ble massakrert ved kommunehuset i Birenga, nabokommunen til Kibungo, 14. april. Bugingo sier han var hjemme på det tidspunktet.
  • Deltakelse da rundt 1000 personer ble massakrert ved misjonsstasjonen Economat Générale i Kibungo.
  • Deltakelse eller beordring av drap ved sykehuset i Kibungo gjennom de tre ukene folkemordet i Kibungo varte. Bugingo sier at han ikke skjønner hvorfor vitner sier at han var ved sykehuset, fordi han aldri var der i de tre ukene.
MASSEGRAV: Denne massegraven er rett ved siden av kommunehuset i Birenga, rett ved siden av Kibungo. Rundt 1000 mennesker ble massakrert her under folkemordet i Rwanda i 1994.
Sean Meling Murray