På en kort strekning nord for Knarvik har det vært syv alvorlige ulykker siden 2000. Tre personer har mistet livet.

Politikerne vet hva som hjelper, men mangler evnen til å gjøre noe, mener veiaksjonist Geirr Tangstad-Holdal.

Hver dag kjører 6000 biler forbi gården til familien Eikrem — på veien familien må krysse med både sauer og traktor.

Stasjonsvognen var på vei nordover fra Knarvik. Det var lett regn, én minusgrad. I motsatt retning kom en Audi. Det var lørdag 15. januar 2000.

En kvinne i 40-årene mistet livet, som den første av 24 dødsofre på E39 i Hordaland det siste tiåret.

Frontkollisjonen skjedde 200 meter fra huset til Helga Angelskår Eikrem. Siden den gang har det vært seks andre alvorlige ulykker i nabolaget.

— Det banker ekstra når jeg ser trafikken stopper opp. Da tenker jeg: Hvor er mine? sier Eikrem.

Hun har vokst opp like ved den ulykkesutsatte veien, noen kilometer nord for Knarvik i Lindås.

I 2000 flyttet hun tilbake til hjembygden. Sammen med familien bor hun i det 300 år gamle gårdshuset. Fra stue og kjøkken ser hun utover Osterfjorden og Nordhordlandsbrua.

— Det er veldig fint her. Det er bare det med veien, sier hun.

Se kartet: Her skjer ulykkene på Vestlandet

Nest verst i Hordaland

Ifølge BTs utregninger, er strekningen langs Mundalsberget blant de verste på E39 i Hordaland. Bare to strekninger på Stord er verre.

På tre kilometer langs Mundalsberget har det vært syv alvorlige ulykker siden 2000. Tre personer er blitt drept, syv er blitt alvorlig skadet.

Omtrent 6000 biler passerer gårdstunet til familien Eikrem hver eneste ukedag. Hver tiende av dem er tungtrafikk.

— Det er ingen trailere som bare kjører i 80 her, sier Eikrem.

Hun mener bilene holder høyere fart enn det som er tillatt, sier hun stadig ser farlige forbikjøringer. Når familien skal krysse veien med sauer eller traktor, har de bare 70 meter sikt.

— Det er med livet som innsats vi kommer oss over veien, sier Eikrem.

Familien har søkt om å få fartsgrensen nedsatt, uten å bli hørt.

Les også: Hordaland er landets verste ulykkesfylke

Trafikken doblet

Trafikktellinger fra Statens vegvesen viser at trafikken er blitt nær doblet på strekningen i Lindås siden 1995 - men veien er ikke blitt utbedret.

Den er rundt syv meter bred. Skulle veien oppfylt dagens krav, måtte den vært minst tre meter bredere.

Ordfører i Lindås, Astrid Aarhus Byrknes, kjenner strekningen godt. Hun mener at spesielt Mundalsbergtunnelen er moden for utbedringer.

— Når jeg kjører der, merker jeg at tunnelen er farlig. Den burde hatt bedre lys. Særlig overgangen fra mørke til sollys skaper problemer, sier Byrknes.

På Leiknes, en kilometer unna Mundalsberget, bor Terje Romarheim. Han kjører lastebil på den ulykkesutsatte strekningen.

I august 2000 var han blant de første som kom til stedet etter at en personbil hadde krasjet med en trailer inne i Mundalsbergtunnelen.

— Jeg klarer ikke å beskrive med ord det som møtte meg, sier han.

Romarheim mener liv kunne vært spart om folk tok det litt mer med ro. Han mener mange er for hissige når de kjører.

— Jeg er mye ute på veiene, og er redd jeg vil oppleve det igjen, sier han.

Mange møteulykker

Møteulykkene dominerer på stamveien langs vestlandskysten. I snitt er tre av ti dødsulykker på norske veier en frontkollisjon.

På E39 skjer det dobbelt så ofte. Siden 2000 har nesten 100 nordmenn møtt døden front mot front på E39.

— Jeg får frysninger på ryggen når jeg hører disse tallene, sier Geirr Tangstad-Holdal.

For fire år siden mistet han søsteren, svogeren og niesen i en frontkollisjon på E39 i Rogaland. På ettårsdagen for ulykken etablerte venner og familie foreningen «Nei til frontkollisjoner», som Tangstad-Holdal leder.

De ønsker mer midtrekkverk. Ifølge Transportøkonomisk institutt, kan slike rekkverk hindre åtte av ti dødsulykker.

Det aller meste av E39 mangler i dag fysisk midtdeler.

— I tillegg til møteulykkene, vet vi at omtrent halvparten av utforkjøringene skjer mot venstre. Politikerne har kunnskapen, men mangler evne eller vilje til å gjøre noe. Jeg gremmes, sier Tangstad-Holdal.

De fem siste årene har ti av de femten dødsulykkene på E39 vært møteulykker. Ifølge Nasjonal transportplan, bør det meste av E39 i Stord kommune og i Åsane være møtefri vei.

— Politikerne må ikke lenger se på dette som kostnader. Å utbedre veier handler om mer enn asfalt. Det er en investering i infrastruktur som vil vare i tiår og spare mange liv, sier Tangstad-Holdal

Vet du om farlige veier? Merk dem på vårt ulykkeskart.

Skal undersøke veien

Det er lenge siden forrige dødsulykke langs Mundalsberget, liv har ikke gått tapt her siden 2005. Betyr det at ting er blitt bedre?

Nei, sier Vegvesenet.

Ja, sier politiet.

Statens vegvesen mener antall ulykker vil variere fra år til år, og at utviklingen ved Mundalsberget ligger innenfor normalen. Politiet mener antall ulykker har gått ned.

— Vi tror nedgangen skyldes politiets prioritering av overvåking og kontroll på E39, sier lensmann Einar Vatne i Lindås.

I likhet med veiens naboer, Eikrem og Romarheim, mener Lindås-ordfører Astrid Aarhus Byrknes at lavere fartsgrense vil gjøre veien tryggere.

Ifølge Statens vegvesen, kan fartsgrensen senkes når det er en viss tetthet av avkjørsler og aktivitet, eller ved mange ulykker.

— Flere strekninger på E16 mellom Bergen og Voss er satt ned fra 80 til 70 på grunn av dette, sier overingeniør Tore Bergundhaugen i Statens vegvesen.

Vegvesenet skal inspisere den 38 år gamle tunnelen i mai i år.

FØRST PÅ STEDET: I august 2000 var Terje Romarheim blant de første som kom til stedet etter at en personbil hadde krasjet med en trailer inne i Mundalsbergtunnelen. - Jeg klarer ikke å beskrive det som møtte meg, sier han.
VEGAR VALDE