Ti år etter at Kyoto-avtalen ble signert, har privatbilismen i Norge ikke gjort annet enn å øke.Kyoto-avtalen skulle begrense utslippet av klimagasser.

I Ibsens gate kjører Janne Kjelsrud ut i Edvard Griegs vei. Sykepleieren er akkurat ferdig på jobben ved Haukeland Universitetssykehus.

Nå skal hun bare de 15 minuttene med køkjøring fra Haukeland til Danmarks plass. Deretter er det beinveien hjem til Kjøkkelvik.

– Jeg tenker på klimaet når jeg kjører nedover. Men det er så mye enklere for meg å ikke bruke mer tid enn nødvendig, sier Kjelsrud.

Bussene på stedet hvil

Om bilistene er havet, blir buss— og togpassasjerene dråper. For mens CO2-kvoter og global oppvarming har gått inn i dagligtalen, kjører nordmenn i langt større grad enn før bil.

Særlig bussen har stagnert. Av veksten siden 1998, står busspassasjerene bare for 0,4 prosent av den.

For bilen, derimot, er det tut og kjør:

  • 8225 millioner passasjerkilometer: Det er den totale økningen i persontrafikken i landet siden 1998, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Om to personer reiser fem kilometer, utgjør det ti passasjerkilometer.
  • 7328 millioner passasjerkilometer: Økningen i bilbruk over den samme perioden.
  • 390 millioner passasjerkilometer: Av den totale økningen, er det andelen kollektive transportmidler som buss, trikk og jernbane står for.

Kollektivbruken utgjør dermed fem prosent av den samlede økningen – mot bilens 89 prosent.

I samme kø

– Foreløpig er det bare folks holdninger som har noen betydning. Det er ingen restriksjoner. Det skal ganske mye til før folk velger vekk bilen for å spare miljøet, sier Liva Vågane.

Les også:

Transport er hovedsynderen

Forskeren ved Transportøkonomisk institutt mener det er synd.

– Det hadde vært en fordel for alle om flere reiste kollektivt. Både for å få trafikken til å flyte bedre og for å redusere utslippene, sier Vågane.

Veitrafikken står for en femtedel av alle klimagassutslipp i Norge.

Ved Danmarks plass snegler sykepleier Janne Kjelsrud seg forbi menneskene som venter på busstoppet.

Bussen de venter på står i samme kø.

– De får svi for at alle vi andre kjører bil. Skal jeg ta bussen, må jeg bytte, vente og gå et godt stykke. Det er komplisert, sier Kjelsrud.

Leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, etterlyser bedre busstilbud.

Men det alene er ikke nok, mener han.

– Politikerne er veldig for å legge til rette for mer kollektivtrafikk. Men det er lite som skjer. Ingen har turt å innføre restriksjoner på bilbruk, sier Haltbrekken.

Les også:

Dette mener partiene

Ikke bare-bare

Med restriksjoner tenker han særlig på rushtidsavgift.

– Kollektivtilbudet i Oslo begynner å komme seg. Bergen får vi håpe blir betydelig bedre. Trondheim har satset, men felles for alle er at de ikke tør ta i bruk midler som kan begrense bilbruken, sier Haltbrekken.

Med mindre du er ihuga idealist, vil kollektivbruken bare gå opp når bussen blir sett på som et reelt alternativ, mener transportforsker Vågane.

– Mange plasser går gjerne bussen en gang i timen. Om du vil være aldri så miljøvennlig, får du det ikke til.

Det er også andre årsaker. Andelen som har tilgang til bil har økt. Nye grupper bilister har kommet til. For eksempel kjørte få eldre kvinner bil på 1970-tallet.

Selv har ikke transportforskeren, for øvrig bosatt i Oslo, egen bil.

– Det er for mye styr. Jeg kan nesten ikke kjøre til jobb, og det er vanskelig å få den satt fra seg. Det er ikke bare-bare å ha bil, sier Vågane.

Bruker du ettermiddagen til å stå i kø eller vente på buss? Diskuter saken under.