Etter at det ble klart at alle Hatlestad-ofrene trakk seg fra byggeprosjektet på Kaland gård fordi tomtene ble for dyre, bestemte Bergen kommune seg for å se på byggevedtaket på nytt.

— Byrådet var klinkende klar på at årsaken til av vi i det hele tatt vurderte og fravike arealplanen på det tidspunktet, var fordi Hatlestad-ofrene hadde et sterkt ønske om å bygge på tomten, sier byråd for byutvikling, klima og miljø, Lisbeth Iversen og legger til:

— Vi føler oss rett og slett lurt. Det er med sjokk og vantro vi ser at tomtene likevel ikke skal benyttes av Hatlestad-beboerne.

- Dumme Iversen forteller at de har hatt en grundig gjennomgang av byggevedtaket både med fagetaten og jurister.

— Byrådet har hatt et sterkt ønske om å omregulere området til landbruksareal igjen, fordi vi føler at resultatet er lite tilfredsstillende. Men jurstiene råder oss til ikke å gjøre noe med det.

Ifølge dem er reguleringsplanen vedtatt i henhold til plan- og bygningsloven og ble også til slutt godkjent av Fylkesmannen.

— Selv om premissene for å starte dette planarbeidet var klar i møter, dokumenter og megling, så er det ingen reguleringsmessige hensyn som tilsier at tomtene ikke kan gå til andre, sier hun.

Dermed kan altså grunneier legge ut tomtene på det frie markedet om han ønsker det.

— En kan kanskje si at byrådet og bystyret har vært dumme som tillot dette. Men vi valgte å gå med på reguleringsplanen baserte på et sterkt tillitsforhold, sier hun.

Ikke endret premissene - Jeg skjønner ikke hva Iversen legger i det. Da har hun ikke satt seg godt nok inn i saken om hvorfor beboerne trekker seg. Vi har ikke endret en eneste premiss i forhold til «gavepakken» til Hatlestad-beboerne. Det har hele tiden vært klart at alle kostnader knyttet til blant annet reguleringsplan og infrastruktur må beboerne selv betale sin andel av, sier grunneier Hans Kristian Lund.

Han understreker at det ikke er noen hemmelighet at kostnader til blant annet infrastrukturen frem til byggefeltet er store.

— Kommunen lovte blant annet at de skulle ta de kommunale avgiftene for beboerne. Hadde kommune tatt sin del av dette, så hadde ikke tomtene blitt så dyre, sier Lund.

Får ikke flere tomter Underveis i prosessen ønsket grunneier flere tomter. Men byrådet var enige med fylket om at grunneier kun fikk de tomtene som var tiltenkt Hatlestad-beboerne.

— Vi har forstått at grunneier ønsker å åpne for flere tomter i dette området, men det blir ikke aktuelt fra vår side, sier hun.

Grunneier bekrefter at de hadde et ønske om å flere tomter nettopp for å få ned kostnadene.

— Jeg synes fremdeles det er veldig synd at ingen av Hatlestad-beboerne ønsker å bo der. Jeg vil likevel tilby dem tomtene på nytt når alt er klart, sier Lund.

Han antar at tilbudet til beboerne kommer i løpet av våren.

— Men hvis de fremdeles takker nei, blir tomtene lagt ut på det åpne markedet, sier han.

Han understreker at han ikke tjener penger på prosjektet.

— Beboerne betaler ikke til meg, men de betaler for sin andel av kostnadene. Det har aldri vært en intensjon om å tjene penger på dette. Vi oppfyller bare et ønske fra min mor, sier han.