Vi følger i hjulsporene til Varg Veum over Nordhordlandsbrua. I forsetet sitter Gunnar Staalesen. Solen skinner fra nesten skyfri himmel.

Vi er heldigere med vær og vind enn vår bergenske detektivhelt var da han tok samme turen for tolv år siden, på vei til et nytt oppdrag. Vi skal se hvor Staalesen har plassert handlingen i den femtende romanen om Varg Veum.

For første gang har Gunnar Staalesen lagt handlingen i en Veum-roman nesten i sin helhet til landlige omgivelser nord for Bergen. Det er ikke det at Varg Veum ikke har satt sine ben utenfor Bergen by tidligere. Han har jobbet både i Oslo og Stavanger. Den urbane privatetterforskeren har også avlagt Nordhordland korte visitter iblant, men i «Vi skal arve vinden» er det Lindås-halvøyen, Gulen og områdene der omkring som er scene for de mest dramatiske begivenhetene.

Kamp om vindmøller

Selv om Veum har vært en sjelden gjest nord for Bergen, er det ikke første gang for forfatteren. Staalesen er kjent for sin grundige research og nøyaktige beskrivelse av landskap og steder. Han har sjekket forholdene i Gulen og ved selvsyn konstatert at den fiktive øyen Brennøy er et ypperlig sted for en vindmøllepark. Selv på en nesten vindstille dag rusker brisen i forfatterens grånende hår.

I neste uke kommer «Vi skal arve vinden» ut. Det handler om klimakamp og miljøvern. Motstanden er stor mot en planlagt vindmøllepark i naturskjønne omgivelser. Sterke krefter står mot hverandre.

— En tydelig parallell til konflikten i Hardanger?

— Temaet ble skremmende aktuelt mens jeg skrev boken. Jeg har hatt ideen lenge, og begynt på historien, men fikk ikke intrigen til, sier forfatteren.

Han plukket opp igjen ideen i fjor høst, og nå er boken mer aktuell enn forfatteren hadde drømt om.

Miljøengasjement

— Jeg er engasjert i miljøspørsmål og synes selv at dette med vindmøller er vanskelig. Det er ikke sikkert at det bare er positivt med en skog av vindmøller langs hele norskekysten. Hva vil turistene på Hurtigruten mene om vindmøller nordover langs hele kysten? Og selv om vindmøllene kan fjernes når det ikke er bruk for dem, vil det bli store naturinngrep under anleggsarbeidet. Strømførende kabler skal ut av vindmølleskogene. Det er ikke sikkert samfunnsregnskapet går opp med vindkraft, sier Staalesen.

Han liker ikke å tenke svart/hvitt – nyansene skal frem, også i bøkene. Det er ikke bare landskapet som er pinlig nøyaktig i Staalesens bøker. Han har pløyd nettsider og avisartikler for å trenge inn i materien.

— Hva med levende modeller? Kan vi kjenne igjen miljøvernaktivister og lokale lensmenn i boken?

Gjenkjennelige statister

— Jeg lar meg inspirere av virkeligheten, men personene i bøkene mine har oppstått inne i mitt eget hode. De er 100 prosent oppdiktet. Det må man kunne tillate seg.

Men heller ikke Staalesen opererer med regler uten unntak. Lokalkjente lesere vil dra kjensel på handelsmannen på Feste. En bartender på Strandkaien vil også kunne nikke gjenkjennende.

— Hvordan har filmene påvirket romanfiguren Veum?

— Ikke i det hele tatt. Jeg ser på bøkene og filmene som to verdener, sier Staalesen. I bøkene er Veum fortsatt bergenser. Men også her finnes et lite unntak.

Bjørn Flobergs versjon av politietterforskeren Hamre har satt spor hos forfatteren.

— Jo, jeg hørte hans stemme da jeg skrev replikkene, sier Staalesen. Han leser selv Varg Veums replikker for å høre om de sitter.