De to politiske nestorene fra Hordaland er i en særstilling. De kan gjøre akkurat hva de vil, enten å forsøke å skaffe seg ny jobb — som Oddvard Nilsen tydelig signaliserte gjennom BT tirsdag, eller å ta ut full stortingspensjon på drøyt kr. 374.000.

For Ingmar Ljones er situasjonen mer uklar. Han ønsker seg ny jobb, men kan om relativt kort tid likevel sikte seg inn på en pensjonisttilværelse, om det skulle være å foretrekke. Han blir 62 år i desember, og er dermed berettiget til avtalefestet pensjon (AFP). Når han er 65 år, er han uansett berettiget til en tredjedels stortingspensjon, det vil si kr. 124.700 i året. Men i tillegg har han ti års bakgrunn som heltidspolitiker i Bergen kommune (1991-2001), og er dermed berettiget til den spesielle kommunalpolitiske pensjonen.

Ljones vet ikke sikkert hva slags jobb han regner med å få, etter det han uttalte til BT. Skulle det oppstå problemer, har han uansett rett til å få en stilling i staten. Inntil 1991 var han ansatt som konsulent hos Fylkesskattesjefen i Hordaland.

Flere muligheter?

For den fjerde hordalendingen som forlater Stortinget, Anita Apelthun Sæle, er situasjonen mer avklart: hun kan ikke på mange år ennå regne med å få utbetalt stortingspensjon, selv om hun har tolv år bak seg som folkevalgt fra Hordaland.

Det har hun heller ikke noe ønske om. Apelthun Sæle, som har økonomisk utdannelse, vil ha rimelig bra karrieremuligheter i det sivile liv. Med erfaring fra flere stortingskomiteer og høyst ulike saksområder, kan hun være aktuell for en rekke oppgaver - men mest sannsynlig i organisasjonslivet.

Den femte hordalendingen som nå sier farvel til Løvebakken, Høyres Silja Ekeland Bjørkly (28), har gjort det klart at hun ikke er ute etter jobb, men akter å sette seg på studiebenken.

Etterlønn og ventelønn

Ingen som forlater Stortinget står på bar bakke, enten de er for unge til å få pensjon eller ikke har noen jobb å gå til.

— Alle som forlater Stortinget 1. oktober har rett til minst én måneds etterlønn. Står de fortsatt uten arbeid når denne måneden er gått, kan de søke om tre måneders etterlønn, opplyser Stortingets regnskapssjef, Arvid Ihla, til Bergens Tidende.

I tillegg gjelder ordningen med såkalt «ventelønn» som man kan søke om. Den er myntet på politikere som sliter med å skaffe seg jobb eller som ønsker å skaffe seg nye kvalifikasjoner. Etter valget i 2001 er det 14 tidligere representanter som har hatt ventelønn, noen i opptil flere år.

Politikere «sliter»

Medlem av Stortingets pensjonsstyre, Heidi Grande Røys (SV) understreker i en kommentar til BT at reglene ble strammet til for et års tid siden etter at det ble avdekket enkelte «uheldige utslag».

— Det har aldri vært aktuelt å avskaffe ordningen, for en del av dem som har vært på Stortinget sliter som så mange andre for å få seg jobb. Det kan bl.a. skyldes alder, at man har vært selvstendig næringsdrivende, eller at den tidligere jobben ikke lenger eksisterer, sier hun.