Airbagen henger slapt ut fra rattet. En dott mose er fastklemt i en sprekk på det som var panseret. Det er glassbiter i setet. Punkterte hjul står på skeive. Foran førersetet ligger brukte engangshansker.

Ulykkesbilene står i en lang rekke i Drotningsvik, der Viking Redningstjeneste holder til.

Mange er så ille tilredt at de snart skal ta turen til bilopphoggeriet.

— Vi må betrakte noen av ungdommene som om de har et drapsvåpen mellom hendene, sier Trygve Hillestad. Han har jobbet med trafikksikkerhet for ungdom i over 20 år, både i Norsk Luftambulanse og i politiet.

— Politiet og domstolene må handle ut fra det, sier han.

I 1988 var han en av initiativtakerne til et årlig arrangementet for russen i Grieghallen. Siden 1989 har avgangselevene møtt trafikkofre og pårørende.

— Jeg er redd en del av dem som virkelig burde være der, ikke er der. Vi når dem ikke med holdningskampanjene. De plugger igjen ørene sine, sier Steinar Sellevold i Norsk Luftambulanse. Han har vært med bak russearrangementet fra 1997.

Siden 2005 har 309 unge mellom 16 og 24 år omkommet på norske veier. Mange av dem omkom mens de var ruspåvirket eller kjørte for fort.

— Skal du nå ut til verstingene, de som virkelig er i risikosonen for en ulykke, er politiet virkemidlet. Dra inn førerkortet. Konfiskér bilen. Det må være en straff som svir, sier Sellevold.

**Les kommentar:

«Det må en holdningsendring til»**

Kun én kampanje virket

Transportøkonomisk institutt (TØI) har studert effekten av en rekke norske kampanjer de siste årene.

Konklusjonene er ikke oppløftende:

  • «Jentenes trafikkaksjon» : Det er lite som tyder på at aksjonen har hatt effekt på holdninger, kunnskap og atferd.
  • «Bilist2000» : Det har ikke vært mulig å påvise noen langvarig virkning, til tross for et stort antall medlemmer.
  • «Ikke tøft å være død» : Verken forestillingen eller gruppearbeid bidro til å endre elevenes holdninger og atferd.
  • «Sei ifrå!» : 25 prosent færre drepte og hardt skadede i alderen 16–24. Det er sannsynlig at kampanjen er hovedårsak. Prosjektleder for «Sei ifrå!», Thorbjørn Thiem, er ikke imponert over deler av det holdningsskapende arbeidet.

— Det er en del tiltak som ikke har den ønskede effekten. Det hjelper lite med positiv respons på skolen når ikke ulykkestallene går ned. Ressursene bør brukes på det vi vet virker, sier Thiem.

Likevel har holdningskampanjer vært det foretrukne våpenet til norske politikere mot ungdomsdøden på veiene.

Hvert år bruker staten mange millioner kroner til trafikksikkerhet, enten via Statens vegvesen eller organisasjoner som Trygg Trafikk.

— Det er ikke tilfeldig at «Sei ifrå!» virker. Politikontroller er en vesentlig del av kampanjen, sier Thiem.

Les også: - Bør ikke få lappen før de er 23

Liten vits i TV

Forskere både i inn- og utland konkluderer med det samme: Holdningskampanjer fungerer ikke alene.

— Holdningskampanjene virker bare når de kombineres med andre tiltak, sier Pål Ulleberg.

Han er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo, og har forsket mye på effekten av slike kampanjer. Nylig deltok Ulleberg i et EU-prosjekt som gransket effekten av 119 trafikksikkerhetskampanjer fra hele verden.

Felles for dem var at annonser eller TV-snutter ikke hadde effekt alene.

— Kampanjer må påvirke bilistene når de sitter i bilen, og ikke bare foran skjermen. Da har de effekt, sier han.

Tiltak langs veien kan for eksempel være tavler som viser farten du holder, bilbelteplakater eller politikontroller.

— Du fôres med argumenter for å endre atferd når du er i situasjonen der du kan gjøre det - eller du tvinges til å gjøre det av politiet, sier forskeren.

Les også: Slik skal Kleppa bremse råkjørerne

Frimodig ja

Både Hillestad og Sellevold er begeistret for at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa nå åpner for strengere straffer. De håper politiet får følge opp, blant annet ved at Politidirektoratet legger klare prioriteringer på nettopp trafikk.

— Jeg oppfordrer politiet til å bruke samme metoder mot trafikkriminelle gjengangere som bergenspolitiet har brukt mot gjengangere innen vinningskriminalitet, sier Hillestad.

Han mener de samme folkene som i dag har vanlige fartskontroller kan brukes bedre.

— Det tar tid å drive etterretning og å være på rett tid og sted for å ta verstingene. Men kostnadene er små sammenlignet med gevinsten, sier den tidligere informasjonslederen i Hordaland politidistrikt.

Sellevold mener noe av det mest rasjonelle man kan gjøre, samfunnsøkonomisk sett, er å redde flere liv.

— Alle vil ha mer penger, men å redde flere liv sparer oss for store summer, sier han.

De to trafikkveteranene tror likevel at et eget arrangement for russen har noe for seg, også i fremtiden. Det skjer i slutten av april. Målet er at skoleelevene skal sitte igjen med noe ut russetiden.

Sellevold og Hillestad tror avskrekkingen i arrangementet deres kan ha noe for seg for mange: De som ikke er de aller mest risikoutsatte.

— Tror dere de årlige russearrangementene har reddet liv?

— Med alle de som har vært innom ..., starter Sellevold.

— Det skal godt gjøres om ikke, bryter Hillestad inn.

— Vi må vel være så frimodige å si ja, sier Sellevold.

Hva mener du må gjøres med ungdomsulykkene? Bruk kommentarfeltet.

Les alle sakene om døden på veiene her.

FAKSIMILE