En kartlegging BT har gjennomført viser at skoleeierne, norske kommuner og fylkeskommuner, kommer til å svi av minst tre milliarder kroner fra 2006 til 2009. Undersøkelsen presenteres i dagens utgave av BTMagasinet.

Kostnadsoverslaget er nye opplysninger for regjeringen.

— Meg bekjent er ikke slike tall kjent fra før, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbeth Rugtvedt.

Den norske skolen digitaliseres i høyt tempo, og det koster. Så langt har få, om noen, hatt kunnskap om hvor mange kroner som har gått til PC-er, elektroniske tavler, prosjektører, bredbånd og trådløse nettverk.

— Vi har god oversikt over utviklingen når det gjelder antall PC-er, men ikke over hvor mye penger som er brukt, så dette er interessant.

Lite forskning

Både i stortingsmeldinger, handlingsplaner og i uttalelser fra våre folkevalgte, fremføres det en tro på at økt bruk av PC gir bedre læring. Det er en oppfatning Rugtvedt deler.

— Jeg tror at IKT kan brukes til kvalitetsforbedringer i skolen, sier hun.

Når statssekretæren skal svare på hvilket faglig grunnlag hun bygger sin sterke tro, viser hun til England.

— Det foreligger ikke veldig mye forskning så langt, men det er gjort noe for eksempel i Storbritannia, som har satset veldig sterkt på digitalisering av skolen. De undersøkelsene viser noen positive sammenhenger, sier Rugtvedt.

Med det viser statssekretæren til de såkalte Impact2-studien fra 2002 utført av British Educational Communications and Technology Agency, som leder arbeidet med digitalisering i den engelske skolen.

Men statssekretæren har ikke lest rapporten, medgir hun. Impact2-studien konkluderer da heller ikke med noen slike sammenhenger.

Varierende kunnskap

Forskerne konkluderte med at de antydningene de fant til forbedrede resultater gjennom PC-bruk i skolen, like gjerne kunne skyldes hjemmebruken. Det er en konklusjon som støtte fleres av omfattende internasjonale studier (les mer om dette i BTMagasinet i dag).

— Det må du diskutere med fagfolk, uansett er det er naturlig at vi tar i bruk teknologien vi har i samfunnet. Men vi trenger mer forskning, sier Rugtvedt.

— Noen vil kanskje mene at det hadde vært fint med forskning og kunnskap før man investerer milliarder i noe man ikke kjenner effekten av?

— Det er selvsagt sterkt ønskelig med mer forskning. Det er kjempeviktig at en vet hva en holder på med.

— Vet man det?

— Det kan sikkert variere. Men samtidig må man stille seg spørsmålet om alle norske elever skal ha like muligheter til tilgang til informasjonsteknologi. Er svaret på det ja, er satsingen grunnleggende sett riktig, sier statssekretæren.

I verdenstoppen

Sviktende forskningsgrunnlag til tross, det er bra at Norge satser milliarder på blant annet å øke PC-tettheten fra nivået i 2006, mener statssekretæren.

— Den var jo ikke så mye å skryte av da, sier hun.

I 2006 var PC-tettheten, altså elever per PC, i Norge i den absolutte verdenstoppen.

— At vi lå høyere enn andre land i 2006 synes jeg ikke er noe argument for at vi ikke skal satse mer på IKT i skolen, sier Rugtvedt når BT informerer om tallenes tale.

Statssekretæren mener den offentlige debatten om digitaliseringen av skolen har vært god.

— Men diskusjonene skulle nok vært mer omfattende når det gjelder hva en vil med satsingen faglig sett, og ikke om innkjøpsordningene. Når det er sagt, mener jeg at dette har vært riktig og viktig, sier Lisbeth Rugtvedt.

Digitaliseringen av skolen har skutt fart etter innføringen av skolereformen Kunnskapsløftet høsten 2006.

— Vi har lærerplaner som er ganske ambisiøse om hva elevene skal tilegne seg av digitale ferdigheter. Da må de ha tilgang på teknologien, sier Rugtvedt.

— Skolen må avspeile samfunnet når det gjelder teknologibruk. Derfor er det veldig positivt at vi ligger så langt fremme. Det får vi også internasjonal oppmerksomhet for.


Les mer i BTMagasinet i dag!

(Bergens Tidendes papirutgave 14. juni 2008)

Er IT-satsingen i skolen bra for elevene? Si din mening i feltet under!

Ørjan Deisz