Onsdag er det uravstemning i jordbruksoppgjøret, hvor staten har tilbudt bøndene rekordstore 1,9 milliarder kroner. Men i Hordaland er synet på tilbudet delt.

Fortsatt etterslep

— Styret har enstemmig gått inn for et ja. Men vi registrerer jo at meningene er sterkt delte blant medlemmene våre og at mange fortsatt er misfornøyde, sier leder Marta Bjørgum Meland i Hordaland Bondelag.

Hun understreker at Bondelaget er godt fornøyd med uttellingen når det gjelder kompensasjon for den senere tidens kostnadsøkninger og med at bøndene får et lønnstillegg på linje med andre grupper. Hun er også tilfreds med at det åpnes for justeringsforhandlinger til høsten dersom kostnadsøkningen for mineralgjødsel og fôrvarer øker vesentlig mer enn forutsatt.

Men hun liker dårlig at det ikke gjøres mer for å tette det gapet som har bygget seg opp over tid mellom bøndene og andre yrkesgrupper.

— Her er ikke tilbudet godt nok. Men på den annen side må vi veie dette mot kostnadene ved å si nei nå. Da taper vi de tre hundre millionene ekstra som forhandlerne våre oppnådde og muligheten til justeringsforhandlinger til høsten, sier fylkeslederen.

Hun peker også på det hun opplever som en ny sympatibølge for norsk jordbruk i forbindelse med den globale matvarekrisen.

— Nå tror jeg det er viktig å ikke spille bort den velviljen vi har blant folk og politikere, sier Bjørgum Meland.

Kan bli aksjoner

Os-bonden Olav Botnevik, som nylig truet med aksjoner i BT, sier han har tvilt seg frem til et ja til tilbudet fra staten. Det betyr imidlertid ikke at han er fornøyd.

— Vi mangler fortsatt mye på å ta igjen andre yrker, og det var ett av våre tre hovedkrav. 3000 kroner her er ingenting, med det tempoet vil det ta femti år å nå igjen industriarbeiderne. Nå må vi se fremover og sørge for at det blir tretti tusen til neste år, sier Botnevik.

Styremedlemmet i Hordaland Bondelag minner om at det fortsatt kan bli nei når medlemmene skal stemme.

— Da blir det aksjoner. Vi er klare hvis det trengs, sier Botnevik.