Altfor lenge, synes en del bergensere, har sjømannen, «han var bort fra Laksevåg», fått stå ved Bellevue med sitt handorgel under armen. Nå skal han få sin egen fjellvei.

Og det blir ikke småtterier. Helt fra Riplegåden skal den gå. Følge hele Løvstakken rundt på bysiden, for å ende opp langt inne i Fanabygden, på Langegården.

Fjellveien på Fløyen kan bare «gå hem å legge seg»!

Særlig når det gjelder lengden. Og utsikten fra Løvstakken er like fin!

Men navnet holder ikke. Den «laksevågske fjellvei», som veien er benevnt av kommunens grønne avdeling, er misvisende. Bare en liten flik av strekningen ligger i gamle Laksevåg; det meste hører byen til, og resten gamle Fana.

Gammel plan

Bergensere med god hukommelse — og særlig folk fra Laksevåg - vil kanskje huske at kongstanken til avdøde skolestyreformann Olav H. Iversen i Laksevåg, var en såkalt «fjellvei» på Laksevåg.

Da skrev vi 60-70-tallet, og Iversens plan var en turvei i Damsgårdsfjellet og Holafjellet, fra Melkeplassen til Kringsjå.

Den kom aldri, men tanken levde videre. Nå skal Iversens fjellvei realiseres, om enn i en annen trasé enn først tenkt.

Det spiller mindre rolle. Mange bergensere har ventet på et bedre tilrettelagt friluftsliv på vestkantens hellige fjell Løvstakken. Når BT spør folk om favorittfjell svarer overraskende mange nettopp Løvstakken.

Denne signatur har alltid kalt Løvstakken for et fjell for spesielt interesserte.

I fremtiden blir det et fjell for allmennheten. BTs medarbeider har «prøvegått» deler av den planlagte fjellveien, og konkluderer således:

Det blir en fantastisk spaservei, men før vi kommer så langt skal mye arbeid utføres. Og mye småskog ryddes!

Vi lover kjempefin utsikt over Bergensdalen. På Riplegården har du byen og fjorden for dine føtter, og fra en vinkel du sjelden ser Bergen - om du ikke bor på vestkanten.

Barndommens rike

Ved Gyldenpris dreier vi sørover, og på gode sommerdager vi du ha solen midt i fleisen hvis turen går helt til Langegården.

Går du så langt, er Fjellveien bare en peanøtt i sammenlikning. Fra Melkeplassen til Langegården er det omtrent en mil.

Det blir en voksen spasertur med andre ord. BTs medarbeider er i barndommens rike.

Gyldenprismarkene var - tro det eller ei - vår oppveksts skieldorado. Skidalen kalte vi partiet retning Melkeplassen. Her yrte det av unger på gode skidager. Lenger sør følger vi «Rideveien» til Blekenberg. Her raste datidens «krig» mellom «gyllargutter» og de fra Blekenberg. Det gikk hardt for seg blant indianere og «kovboisere», men vi registrerer at stien opp «Skaret» er nesten gjengrodd - som resten av Løvstakkens byskråning. Bare på Utsikten er det mulig å gå et glimt av byen; noen har ryddet unna småskog og kratt.

Mye mer må vekk!

På Blekenberg viser et enkelt skilt veien til Løvstakken. Oppe i bakken husker vi «Jesus lever-steinen» og «Skillingsbollen», den snart 100 år gamle kanonstillingen som sies å ha fått navnet sitt fordi den har form som en bergensk skillingsbolle.

Videre sørover steiler terrenget, og vi tenker at her blir det en tøff - og dyr kanskje oppgave å lage vei. Men umulig er det ikke, og vi tar oss i å tenke på at her får fremtidens bergensere en fantastisk mulighet til å utforske områder de til nå har måttet se på fra avstand.

Vi passerer Minde med alle sine industribygg i dalbunnen, og ved Kristianborg svinger vi ørlite vestover for å komme forbi en markant fjellrygg.

Deretter vandrer vi i oppvoksende furuskog til vi til slutt knyttes til de fine spaserveiene som snor seg gjennom Langeskogens mange og forskjelligartede treslag.

Fremtidsmusikk? Antakelig, men det er Grønn avdelings intensjon å komme i gang i marken allerede i 2003. Planarbeidet er i gang - knyttet opp mot Bergen kommunes friluftsmelding 2001-04. 1 million kroner er bevilget til arbeidet i 2003, 1,4 millioner året etter.

Det er på tide å pusse støvet av handorglet!

UTSIKT: «Den laksevågske fjellvei» kan også by på storslått utsikt over byen, og fra vinkler du kanskje aldri har sett den.

FOTO: HELGE SUNDE