Det sier fylkesberedskapssjef Haavard Stensvand.

– Kommunene tar for lite hensyn til skredfare i arealplanleggingen sin. At et område er trygt, må være en grunnleggende forutsetning for å få byggetillatelse, sier Stensvand.

Les også: Her kan det rase i Bergen

Han sier videre at det å kartlegge skredfaren ved boligbygging er sentralt i samtlige kommuner i fylket.

– Med en topografi og geografi som vår, er raskartlegging svært viktig. Vi har for mange saker hvor dette ikke er gjort godt nok, sier beredskapssjefen.

Ingen fylkeskartlegging

Verken Sogn og Fjordane eller Hordaland har kartlagt rasfaren på fylkesnivå.

– Noe slikt er ikke blitt gjort i Sogn og Fjordane. Det eneste som finnes er enkeltprosjekter i visse kommuner, som for eksempel Stryn, sier Stensvand.

Det eneste som blir undersøkt på fylkesnivå i Sogn og Fjordane er faren for virkelig store fjellskred.

– Her snakker vi om ras i en helt annen målestokk enn det som gikk i Ålesund. Vi kartlegger faren for flere millioner kubikk store ras, som kan få katastrofale konsekvenser, sier skredforsker Iain Henderson i Norges Geologiske Undersøkelse, som jobber med prosjektet, som har pågått i syv måneder.

I tillegg til Sogn og Fjordane er Møre og Romsdal og Troms med i denne kartleggingen, som skal pågå i minst tre år.

– Disse fylkene har mye høye fjell og mye vann, og Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er historisk sett de to fylkene i Norge med flest store fjellskred. Vi ser både på sjansene for ras som kan ramme bebyggelse direkte, og for at ras går ned i sjøen og utløser flodbølger, sier Henderson.

Uberettiget kritikk

Fylkesgeolog Bjørn Falck Russenes i Sogn og Fjordane avviser kritikken fra fylkesberedskapssjefen.

– Dette er en uthengning av kommunene i Sogn og Fjordane, som det ikke er grunnlag for. Min erfaring er at kommunene tar dette svært alvorlig. Fylkeskommunen samarbeider med alle kommunene om arealplanlegging, og gir dem kontinuerlig råd om hvordan de skal forholde seg til rasfare, sier Falck Russenes.

– Beredskapssjefen har heller ingen kompetanse på skredfarlige vurderinger, sier fylkesgeologen.

Store variasjoner

Noe tilsvarende fjellskredprosjekt eksisterer ikke i Hordaland, fordi faren for gigantras blir ansett som mindre her.

I Hordaland er det store variasjoner kommunene imellom når det gjelder raskartlegging.

– Bergen har som kjent gjort mye, men halvparten av Hordalands befolkning bor også her. Ellers varierer det veldig, sier Simmenes.

Hordaland fylke har gjort en risiko— og sårbarhetsanalyse på fylkesnivå, men den går ikke inn på situasjonen i den enkelte kommune.

– Det har kommunene selv ansvar for å gjøre, sier fungerende fylkesberedskapssjef i Hordaland, Vidar Simmenes.

Hva synes du om raskartleggingen der du bor? Si din mening her.

SMADRET: Et ras gikk rett i et bolighus i Matre i Kvinnherad i november 2005. ARKIVFOTO: GEIR REMME
DØDSRASET: Tre personer omkom som følge av raset i Hatlestad terrasse 14. september 2005. ARKIVFOTO: ØRJAN DEISZ
MANN OMKOM: En 27 år gammel mann omkom i raset i Hetlebakkvegen 14. november 2005. ARKIVFOTO: KNUT STRAND
NÆRE PÅ: 1. november i fjor gikk det et ras over riksvei 48 i Tungesvik øst for Skånevik. Raset stoppet kun 50 meter fra huset til Sofie Olava og Hans Meland. ARKIVFOTO: RUNE NIELSEN
SIMADALEN: Ras i Simadalen i Eidfjord i 2001. ARKIVFOTO: KNUT JOHAN MEDHUS