— Det skyldes at midlene staten overfører ikke står i forhold til folketallet på Vestlandet, forklarer fagdirektør Odd Søreide, direktør i Helse Vest.

Han er øverst medisinske ansvarlige for oppfølging av pasientene i regionen.

I år har Helse Vest fått knapt 68 millioner kroner av staten til kjøp av rehabiliteringsplasser. I tillegg plusset styret på vel 13 millioner kroner av egen kasse til formålet.

Mange østafjells

— Dette beløpet skal dekke behovet til 20 prosent av befolkningen i landet, forklarer han.

Hvert år reiser derfor en rekke vestlendinger ut av landsdelen for å komme til hektene etter en operasjon eller annen sykdom. En kartlegging gjort for et par år siden viste at vestlendingene strømmer til opptreningssentre østafjells og på Sørlandet. På Skogli Helse og rehabiliteringssenter på Lillehammer var hver femte pasient vestlending. Og på Eiken på Sørlandet hadde hver fjerde pasient hjemmeadresse på Vestlandet.

Søreide opplyser at Helse Vest blir tildelt ca. 7 prosent av midlene av den årlige potten som staten øremerker til rehabilitering.

— Det vil si at vi har 27 plasser for hver 100 000 innbyggere i regionen. Til sammenlikning er det 71 plasser for hver 100 000 innbyggere på Østlandet, sier han.

Kjøper plasser

Helse Vest har ingen egne opptreningssentre. I stedet kjøper helseforetaket plasser på fem private institusjoner.

Opphold på rehabiliteringsinstitusjoner er bare en del av det samlete tilbudet. I tillegg har spesialisthelsetjenesten ansvar for å tilby habilitering og rehabilitering tilknyttet sykehusoppholdet.

Helse Vest har laget en plan for hvordan dette behandlingstilbudet skal styrkes.

— Vi ønsker å prioritere ambulant virksomhet, tverrfaglig poliklinikk og gruppetilbud til dagbehandling. Men foreløpig har vi ingen løfter fra staten om finansiering for planen, sier Søreide.