— Det er atskillig lettere å gi beskjed om ressursmangel, tekniske forhold osv. Det er når det kommer til mellommenneskelige forhold at frykten for represalier er sterkest.

Det sier forsker Sissel C. Trygstad ved NTNU. Sammen med Marit Skivenes har hun gjennomført en undersøkelse om varslernes kår i Norge. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Arbeidstilsynet. Spørreundersøkelsen er foretatt blant kommunalt ansatte, hovedsakelig i omsorgssektoren.

En av tre tør ikke

— En tredel av arbeidstakere innenfor pleie og omsorg, barnevern og skole sier at de opplever kritikkverdige forhold som de unnlater å melde fra om. Det dreier seg eksempelvis om tildekking av begåtte feil, mobbing og arbeidsbelastning som fører til langtidsfravær. Den viktigste begrunnelsen for at man lar være å gi beskjed, er frykten for straff eller represalier i en eller annen form, sier Trygstad.

Alvorlige represalier

Enkelte varslere opplever alvorlige negative sanksjoner og personlige belastninger. 17 prosent av alle varslere forteller om reaksjoner som for noen resulterte i sykemelding, ødelagte karrieremuligheter og sosial eksklusjon. Dette selv om varslingen var klart berettiget, blant annet synliggjort ved at Arbeidstilsynet aksjonerte og ga pålegg.

Lønner seg for bedriften

Men undersøkelsen forteller også om varslere som blir tatt på alvor og får gjennomslag for sine synspunkter. Om lag en tredel av de spurte forteller at meldingene deres har resultert i nye rutiner og ny oppgavefordeling på jobben. En av ti svarer at virksomheten har fått tilført mer ressurser etter at varslingen skjedde. Det å varsle kan altså lønne seg for både arbeidstaker og virksomhet.