Kystverkets folk vurderer nå sammen med innleide eksperter store mengder data for å kunne gi en anbefaling om hvordan man skal bli kvitt miljøbomben i og rundt vraket av den tyske ubåten U 864.

— Det siste toktet med miniubåten viste at sedimentene - bunnfallet på havbunnen rundt de to vrakdelene - er fryktelig ustabil, forteller informasjonsrådgiver Ane Eide Kjærås i Kystverket til Bergens Tidende.

— Dermed blir oppryddingsarbeidet mer komplisert enn vi tidligere har antatt, sier hun.

— Da vi erkjente dette, droppet vi en av de tre alternative metodene - nemlig å hente ut kvikksølvlasten i vraket.

Eide Kjærås sier at man nå står igjen med to alternativer:

n Å dekke til de to vrakdelene i en sarkofag av betong og dekke til den forurensede havbunnen rundt.

n Å heve vrakdelene uten å fjerne kvikksølvet først, og dekke til den forurensede havbunnen.

Tildekking fortsatt aktuelt

Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har hatt i oppdrag å samle erfaringer fra andre steder i verden om tildekking av skipsvrak. Men BT får opplyst at de ikke har funnet eksempler på dette.

— Svekker det tildekkingsalternativet ?

— Nei. I Kystverket har vi ikke bundet oss opp til noen av de to gjenværende alternativene, sier Eide Kjærås.

— Det ble vurdert tildekking av vraket av østersjøfergen «Estonia». Men det ble droppet, blant annet på grunn av de enorme mengdene betong som måtte til for å lage en sarkofag rundt vraket. Størrelsen på sarkofagen som eventuelt skal dekke til U 864, er langt mindre. Tildekking av vraket vurderes derfor fortsatt. Erfaringer med å dekke til forurensede sedimenter på havbunnen, er tilgjengelig fra mange steder i verden, sier Eide Kjærås.

- Uhyre komplisert

— Uansett alternativ, står vi overfor en uhyre komplisert operasjon. Vi har hentet inn data og vurderinger fra mange fagmiljøer. Sammen med Det Norske Veritas blir nå alle data kvalitetssikret og operasjoner risikovurdert, sier hun.

— Lokale, regionale og nasjonale politiske organer og partier, miljøvernorganisasjoner og fiskeriorganisasjoner krever heving? Føler dere dette som et press?

— Nei. Når vi i desember legger frem vår anbefaling til Fiskeri- og kystdepartementet, vil vi vurdere begge alternativer. Førsteprioritet blir å finne den miljømessig sikreste og mest forsvarlige løsningen. Vi vil også gi et kostnadsoverslag for begge alternativene, sier hun.