Årsaken til den høye prisen nå på tampen av sesongen er at Vestlands-bærene er alene om det europeiske markedet.

— Ingen andre produsenter i Europa leverer så sent. Så vi konkurrerer faktisk bare med bær fra British Columbia i Canada, sier fruktbonde Ivar Petter Grøtte.

Rundt 40 prosent av morellene fra Lærdal går til eksport i Nederland og Storbritannia.

— Vi har hatt besøkt av fagfolk og store kunder fra Europa. De betegner Lærdal som et naturlig drivhus, der fjellene tar vare på varmen. Det er passelig med nedbør og sommerdagene er lange og lyse. Det gir langsom modning og svært søte bær, sier Grøtte.

Utenlandske kunder har også lyst til å skape en historie knyttet til de fantastiske bærene som dyrkes helt oppunder Nordpolen.

Tyrkerne ypper seg

Nå jobber tyrkiske konkurrenter med å flytte deler av sin produksjon opp i fjellene for å få til en seinere modning.

— Vi må da svare med å strekke vår produksjon enda lenger for å utnytte de gode markedsprisene om høsten, sier Grøtte.

I begynnelsen av sesongen i månedsskiftet juni/juli får Lærdalsbonden tre-fire euro per kilo for bærene sine. På denne tiden får han seks-syv euro for bærene, mens han i september kan nå en pris på ni euro.

Både moreller og eksport er nokså nytt for de fleste bøndene i Lærdal.

Risikosport

Den store stasingen som når skjer både med moreller og bringebær baserer seg på forskning og systematisk utprøving

Bærbonden Grøtte er selv forskningsleder, men den forskningen har ingenting med moreller å gjøre. Den handler om informatikk og skjer ved Vestlandsforskning i Sogndal.

Men det er greit å ha flere bein å stå på når man dyrker moreller. For fortsatt er det en risikosport.

I år var det flere produsenter som mistet mesteparten av avlingen sin på grunn av frost i april når trærne sto i knopp.

Skal vanne når det fryser

— Vi har en studietur til andre produsenter rundt om i verden hvert år for å lære. I Nord-Italia lærte vi at kontinuerlig vanning over buskene i de periodene det kan fryse i april, vil kunne berge bærene, sier Grøtte.

Frost og vind er de store fiendene, men selv i Lærdal rammes de ulike produsenter svært så ulikt.

Det er risikoen knyttet til disse naturelementene bærbøndene i Lærdal vil ha bedre kontroll med før de satser på en enda større og mer stabil produksjon.

Plukker ennå

Hjemme hos Grøtte er polske plukkere ennå i gang med den nest siste sorten. Den heter Lapins, er nesten svart og henger i svære klaser. Hele frukthagen er dekket med nett som holder fuglene unna, og store plastduker som tak beskytter mot ødeleggende regnskurer.

Det neste som skal forsøkes er et nett som er så finmasket at det holder selv veps ute og nye farger på plastdukene for å presse sesongen ennå en uke lenger. Dessuten skal Grøtte ha vanning, ikke bare nede ved stammen, men også over trærne slik at de kan dusjes under eventuell frost i slutten av april.

KAN DYRKE HVA SOM HELST: - Klimaet her i Lærdal er slik at vi nesten kan dyrke hva som helst, sier Ivar Petter Grøtte. Selv har han konsentrert seg om å dyrke det han kaller verdens beste og søteste moreller. Denne sene sorten heter Lapins og henger som store drueklaser.
Strand, Knut
POLSKE STUDENTER: Magdalena Nowak er en av de mange polske studentene som ennå plukker moreller i Lærdal.
Strand, Knut
UNDER TO TIMER: Det tar under to timer fra morellene er plukket til Ivar Petter Grøtte får dem dusjet med isvann på det nye pakkeriet. De kjøles da ned til to grader.
Strand, Knut
DE SURE FLYTER OPP: Sortering og pakking skjer i isvann. Bær med for lavt sukkerinnhold flyter opp og blir kastet.
Strand, Knut
SISTE FINPUSS: Den siste sorteringen på pakkeriet til Lærdal Grønt i Lærdal sørger Barbara Hachula og hennes polske kolleger for.
Strand, Knut