KARI PEDERSEN kari.pedersen@bt.noMøtet med Bergen og Norge ble ikke som Ronak Abdulla hadde håpet og drømt om.For snart to år siden kom ektemannen hennes, Salahadin Abdulkarim Reza, for å søke asyl i Norge. Reza var kurder fra Irak. Men han rakk aldri å få oppholdstillatelse. 6. desember i fjor mistet Salahadin Abdulkarim Reza livet da en betongvegg falt inn i bakrommet til dagligvarebutikken Ashna i Lars Hilles gate.— Jeg hadde håpet at barna våre skulle få klemme sin far levende. I stedet kommer vi her for å begrave ham. Dette har vært min verste opplevelse noensinne, forteller Ronak Abdulla via tolk til Bergens Tidende. Får ikke ta farvel I enkens bagasje ligger det hvite likkledet som hører med til et islamsk begravelsesritual. Familien skal vaske liket, be for den avdøde og lese vers fra Koranen.Men så lenge har den avdøde ligget nå, at legen har anbefalt familien ikke å ta et siste farvel. Likkledet Ronak har brakt med seg fra Kurdistan får hun ikke bruke. Stadig nye krav Ikke bare har Ronak Abdulla mistet sin mann og de fem barna mistet sin far. Måten norske myndigheter har behandlet de etterlatte har fratatt henne muligheten til å ta farvel slik islamsk skikk pålegger henne.Med hjelp av tolken og sin svensktalende bror Kochar Abdulla forteller Ronak Abdulla en rystende historie om diplomatisk sendrektighet. 15 dager etter ulykken, da sørgetiden hjemme i irakisk Kurdistan var unnagjort, pakket Ronak Abdulla bagasje for seg og de fire yngste barna og dro med buss de 17 timene til Teheran.Der gikk hun på den norske ambassaden for å søke visum til Norge.Men familien manglet pass og ble sendt tilbake til Irak for å skaffe det.To uker etter returnerte Ronak og barna til Teheran med ferske irakiske pass, bare for å bli fortalt at disse ikke ble ansett som gyldige.Da var det gått vel en måned etter rivningsulykken der mannen mistet livet.Ronak Abdulla var heldig og fikk utstedt nye pass av den irakiske ambassaden i Teheran.Men den norske ambassaden ville ikke utstede visum til Norge før et av nabolandene til Irak garanterte for at familien fikk returnere den veien.Da Utlendingsdirektoratet frafalt garantikravet, dukket det opp et nytt: Familien måtte skaffe seg transittvisum i Tyskland, der de skulle mellomlande.Transittvisum ble skaffet. Da reiste den norske ambassaden igjen kravet om returgaranti. To måneder på hotell Hennes bror i Sverige klarte til slutt å få den jordanske ambassaden i Tyskland til å gi returgaranti. Men før de kunne reise måtte flybillettene bookes om. For tredje gang. Denne gang via Jordan. Ronak Abdulla er lavmælt. Hun retter ingen anklager mot behandlingen hun fikk av norske myndigheter i Teheran. Selv om visum-prosessen hun ble kjørt gjennom betydde to måneder i uvisse på et hotellrom i Teheran.- Følte du deg hjulpet eller motarbeidet av ambassaden?- De ville hjelpe, det tok bare veldig lang tid, sier hun.Derimot synes hun norske myndigheter kunne hjulpet henne på den lange reisen nordover i Europa. Fire barn hadde hun ansvar for, og hun snakker bare kurdisk.Ronak Abdulla har bestemt seg for å bli i Bergen, om hun bare får lov. I dag blir ektemannen begravet på den islamske kirkegården på Laksevåg. Familiens plikt blir da å besøke graven hver uke. Det er en plikt Ronak Abdulla ønsker å oppfylle.

Les også: Taust fra UD

DIPLOMATISK SENDREKTIGHET: Tre måneder tok reisen til fars begravelse. Nå er Hemen Salahadin (14), Vannas Salahadin (7), Ronak Abdulla, Lina Salahadin og Nejo Salahadin installert hos slektninger i Bergen. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN