Nå orker han snart ikke mer. – Jeg har ikke penger til å gå til privat psykolog. At privatøkonomi skal være avgjørende for at du skal få hjelp eller ikke, er skremmende, sier Eilev, som ønsker å være anonym. Han lurer på hvor syk man faktisk må være for å få psykiatrisk behandling.

Som far til en ung mann som valgte å ta sitt eget liv, trenger 58-åringen psykiatrisk hjelp til å komme over tapet. Det har han aldri fått, selv om hans primærlege Bjørn Helland søkte om hjelp ved poliklinikken i Åsane i januar 1997.

Trenger noen å prate med

I slutten av januar 1997 fikk 58-åringen et brev fra poliklinikken hvor det ble opplyst at han stod på ventelisten, men på grunn av stor pågang var det usikkert når han kunne tilbys time.

– Jeg hadde ikke ventet å få hjelp med en eneste gang, men jeg trodde faktisk at jeg skulle få behandling innen et par måneder. Jeg har virkelig behov for å prate med noen. Få en fagperson til å sortere tankene mine, og få meg på rett kjøl igjen, sier Eilev.

Dårlige familieforhold gjør at bergenseren ikke har hatt noen av de nærmeste å støtte seg til. Hans eldste datter har han ikke sett eller hørt noe fra på flere år.

– Ventetiden har vært tung. Nå er jeg kommet inn i en fase i livet der jeg ikke bryr meg om noe som helst. For meg betyr det ingenting om jeg lever eller dør, sier Eilev.

Problemene tårnet seg for alvor opp for 58-åringen da sønnen tok sitt eget liv i 1993. Alvorlige hjerteproblemer og sukkersyke har ikke gjort livet lettere. For fire år siden prøvde han å ta sitt eget liv med sovetabletter. Han ble innlagt på Haukeland Sykehus, men ble sluppet ut igjen etter tre uker.

Ikke kapasitet

Eilev forteller at han var så depressiv at han bare ønsket å avslutte sitt eget liv. Dette fortalte han til primærlege Bjørn Helland, som henviste han til poliklinikken.

– Jeg hørte ikke noe fra klinikken på lenge, men fikk opplyst i et brev i 1999 at jeg fremdeles stod på venteliste, sier Eilev.

Poliklinikken skrev da at de dessverre ikke hadde kapasitet til å gi pasienter som ikke hadde fått tildelt «ventelistegaranti» et tilbud om behandling. Eilev måtte derfor gi beskjed om han fremdeles ønsket å stå på ventelisten. Noe som han definitivt gjorde.

Uvisst når han får hjelp

– Jeg synes i alle fall at klinikken kunne gi meg en kort vurdering om hvor mye hjelp jeg trenger, men det har jeg heller ikke blitt tilbudt. Siste brev fra poliklinikken i Åsane fikk bergenseren tilsendt 5. mai i år. Også i dette brevet får han spørsmål om å stå på venteliste, men ingen svar på når han eventuelt vil få tilbud om behandling.

– Det er ikke alle som klarer å takle sine egne problemer, og da synes jeg det er en menneskerett å få hjelp innen rimelig tid, sier Eilev.