I 2010 ble den rumenske kvinnen kåret til Årets Europeer av magasinet Reader’s Digest (Det Beste). Prisen fikk hun for sin innsats for barn som er ofre for menneskehandel i Romania. Hun leder stiftelsen Reaching Out som driver et barnehjem. Forrige mandag reiste hun fra hjemlandet til Bergen. Dagen etter skulle hun vitne i tingretten.

Matei kjenner ikke de seks tiltalte sigøynerne, men aktoratet mener hun kunne kaste lys over hvordan mange sigøynere har det i Romania. Hun har også skrevet en bok om emnet.

Utsatt og utsatt

Ved lunsjtider tirsdag 15. mai skulle hun altså møte i retten for første gang, men det ble utsatt fordi retten ikke ble ferdig med andre vitner.

Onsdag møtte hun igjen, men da ble rettssaken utsatt på grunn av sykdom. Torsdag var det 17. mai, og også fredag var det fri. Da hadde Matei overnatt fire netter på hotellet i sentrum.

I helgen var hun turist i Bergen og så frem til å begynne på sitt vitnemål mandag morgen og fly hjemover ved 14-tiden. Men heller ikke det gikk etter planen.

Ville bli

En av forsvarerne manglet. Egentlig skulle retten tatt fri også mandag. Forsvareren hadde ikke fått beskjed om at det ble rettsdag likevel. Han satt på sitt kontor i Oslo, tok første fly til Bergen, men sa nei til at Matei vitnet uten at han var til stede. Endelig, ved 13-tiden, var samtlige på plass, og Matei gjennomførte sitt vitnemål.

- Jeg hadde bestemt meg for å bli her til jeg hadde vitnet, sier hun bestemt.

I retten fikk hun flere spørsmål fra både aktor og forsvarerne.

- Kjenner du til at det betales penger for sigøynerbarn ved ekteskap, spurte aktor Rudolf Christoffersen.

- Ja, guttenes foreldre betaler penger til jentens foreldre, slik at hun tilhører dem. Pengene er en garanti for at hun ikke skal gifte seg med en annen, svarte Matei.

Jomfrudom og tilhørighet

På videre spørsmål sa hun at det innenfor romkulturen er viktig at jentene skal være jomfruer på bryllupsnatten.

- Det markerer en tilhørighet til den nye familien og avstand til andre.

Hun opplyste at senteret der hun arbeider, har hatt fem saker på 13 år der sigøynerbarn har vært ofre.

Da bt.no snakket med henne etter at hun var ferdig i retten, la hun ikke skjul på at hun mener kampen mot menneskehandel bør intensiveres.

- Det må gjøres noe med straffene. Selger du barn, er risikoen for å bli tatt mindre enn hvis du selger narkotika. Dessuten må du ha kapital for å kjøpe narkotika. Det trenger du ikke hvis du handler med mennesker. De er sårbare og utnyttes, sier Matei.

- Hvorfor har du engasjert deg for barn i Romania?

- Jeg dro fra Romania til Australia i 1989 før det gamle kommunistregimet ble styrtet. I Australia arbeidet jeg med barn som ble utnyttet av voksne. Da jeg kom tilbake til Romania ti år senere, bestemte jeg meg for å hjelpe dem. Noen må også ta den jobben.

- Livstid passende

Hun leder i dag et hjem der barn som er utnyttet i sex-trafikken får hjelp.

- Vi gir bistår dem, beskytter dem og gjeninnfører dem til samfunnet. Vi hjelper med praktiske ting som bankkonto, jobb og bolig. Dessuten har vi et ettervern, sier hun.

Den rumenske kvinnen mener straffene mot menneskehandel må heves.

- Livstid er passende straff. Da tør ikke folk gå inn i denne businessen. Skal du selge en kropp, selger du også sjelen, sier hun.