• En av grunnene til at det tok så lang tid å oppdage smitten var at prøvene ble sendt til feil laboratorium på Haukeland.
  • Ansvarlig byråd Lisbeth Iversen vil ikke diskutere hva som gikk galt før vannet er friskmeldt.

ØYULF HJERTENES

INGVILD RUGLAND

Historien om Giardia-smitten i Svartediket er en historie om kommunal sendrektighet. Bergens Tidende har gått gjennom tidsforløpet (se egen sak) fra den første Giardia-smitten ble oppdaget til helsemyndighetene faktisk slo alarm.

  • I begynnelsen av september ble den første Giardia-smitten påvist i et studentkollektiv i Bergen sentrum.
  • 29. oktober konstaterte smittevernoverlege Øystein Søbstad at byen stod overfor et Giardia-utbrudd.
  • Først seks døgn senere ble publikum oppfordret til å koke vannet.

Feil laboratorium

Øystein Søbstad sier det er naturlig at det går en tid fra det første tilfellet registreres til det blir slått alarm. Denne perioden fort komme opp i en måned, ifølge smittevernoverlegen.

— Hadde vi vært oppmerksom på at dette var en epidemi ville vi satt i verk tiltak med en gang. Men ingen var klar over hva som var i ferd med å skje, sier Søbstad.

Raskere gikk det ikke da prøvene fra de som var blitt syke ble sendt til feil avdeling på Haukeland universitetssykehus. Prøvene skulle til parasittlaboratoriet på medisinsk avdeling.

Isteden havnet de på det tarmpatologiske laboratoriet.

— Vi trodde ikke det var mulig at dette var Giardia. Derfor ble prøvene sendt feil, forteller Søbstad.

Drevland slo alarm

I starten var helsemyndighetene usikre på hvor smitten kom fra. Derfor tok det tid før det kom en oppfordring om å koke vannet.

— Men når så mange av tilfellene var i sentrum ble vi fort rimelig sikre på drikkevannet var kilden, begrunner han.

Ikke alle trengte like lang tid på å bestemme seg. En av dem var byråd for helse og omsorg, Trude Drevland, som var den første som slo alarm overfor bergenserne.

3. november gikk hun ut og sa at hun kokte vannet, med en underforstått oppfordring om du og jeg burde gjøre det samme. Dermed overprøvde Drevland fagmyndighetene i Bergen kommune, som ikke så noen grunn til å koke vannet.

— Det var helt klart uortodokst, men det viste seg i ettertid klokt, sier Drevland.

— Hvorfor er det byråden og ikke fagmyndighetene som først så alvoret i situasjonen?

— Jeg syntes det ble veldig vanskelig å vente på de faglige rådene. Etter alle solemerker burde jeg ventet på fagetaten, men det ble vanskelig å forholde seg likegyldig slik situasjonen utviklet seg.

Byråden ikke synlig

En undersøkelse fra Opinion forrige måned viste at 13 prosent av byens innbyggere ikke ville drikke vannet igjen den dagen Bergen kommune varsler «faren over».

Det betyr at flere titusener bergensere har mistet tilliten til springvannet.

Ansvarlig byråd Lisbeth Iversen (KrF) har likevel valgt å ikke vært synlig i Giardia-saken. Hun har overlatt arbeidet til et kriseteam, som har holdt ukentlige pressekonferanser med oppdateringer på hva som har skjedd, og ikke skjedd.

Når krisen er over, det vil si at vannet er friskmeldt, skal hele situasjonen behandles politisk.

Taus før friskmelding

Selv om Iversen har overlatt den daglige behandlingen av krisen til andre, blir hun jevnlig orientert.

— Noe av det viktigste å finne ut, er hva som skjedde fra dette ble oppdaget til det ble tatt affære. Så snart vannet er friskmeldt skal vi gå gjennom dette, sier hun.

Når det skjer, er ikke sikkert. Inn til videre må sentrums innbyggere fortsette med å koke drikkevannet.

Lisbeth Iversen avviser at byens politiske ledelse har vært passiv i Giardia- saken, fordi det ble opprettet et kriseteam bestående av vann- og avløpsdirektøren og byens smittevernoverlege.

— Det ville være helt galt hvis den politiske ledelse skulle ha ansvaret for den daglige oppfølgingen, sier Iversen.

Ingen gebyrøkning

— Vi har brukt alle våre ressurser, og potensielle smittekilder ble avskåret umiddelbart da epidemien ble oppdaget. Vi har nå hundre prosent fokus på dette, og må selvfølgelig skifte ut rørledninger rundt omkring, og jobber også med dette nå. Vi må jobbe for å gjenopprette tilliten til Bergens drikkevann, påpeker Iversen.

— Kommunen har ansvaret for at innbyggerne får rent drikkevann. Hvordan har dere ivaretatt dette?

— Vi har umiddelbart avstengt drikkekilden og omdirigert vannet i størst mulig grad. Det er bare å beklage at innbyggerne må koke vannet så lenge, det er ingen ønskesituasjon for noen. Vi skal komme til bunns i dette, koste hva det koste vil, sier Lisbeth Iversen.

Samtidig sier hun at det er fullstendig uaktuelt å øke vann- og avløpsgebyrene som følge av kommunens økte kostnader i denne saken.

— Vi kan ikke ha folk liggende syke på grunn av vannet, og så sende dem regningen. Det går bare ikke, sier Iversen.

Hva de totale kostnadene blir, er ikke klart.

«GIARDIASJØEN»: Historien om Giardia-smitten i Svartediket er en historie om kommunal sendrektighet. En av grunnene til at det tok så lang tid å oppdage smitten var at prøvene ble sendt til feil laboratorium på Haukeland.<br/> ARKIVFOTO: EIRIK BREKKE