EIRIK DAMSGAARDeirik.damsgaard@bt.no Berentsen er en av vel 1000 nordmenn som søker erstatning for slavearbeidets lidelser under siste verdenskrig.— I tre år ble vi sendt rundt til ulike steder i Tyskland, sier Ragnvald Berentsen fra Sotra. Perioden fra mai 1942 til freden i 1945 var en uendelig økt med slavearbeid. 12-timers dager, umenneskelig slit uten legetilsyn. Dårlig mat og elendige sanitærforhold.- Vi ble straffet med slag og spark, mindre mat eller isolasjon, forteller Berentsen.Tysk politi arresterte 200 medlemmer av Kristian Steins motstandsbevegelse. Rundt tredjeparten døde eller ble henrettet i Tyskland. Men Berentsen kom fra det med livet. Han var ung og sterk.Og blant de heldige. 42 milliarder kroner 12. august i fjor trådte en ny tysk lov i funksjon, som har fått rundt 3300 skandinaver til å melde sin interesse. I overkant av 1000 nordmenn får søknadsskjemaet i posten denne uken. Tyskland vil nå gi erstatning til tidligere slave- og tvangsarbeidere samt andre som var ofre for nazistisk urett.Et spleiselag på rundt 42 milliarder kroner fra den tyske regjering og tysk industri skal sette endelig sluttstrek for nazismens overgrep.Summene blir opptil 15.000 mark, eller 62.000 kroner.- Jeg er glad for at tyskerne vil rekke ut en hånd. Det er vel samvittigheten deres som forteller at de må gjøre noe. For sannelig måtte vi slite, sier 78-åringen. - Vil alltid være der Det er 56 år siden han ble frigitt fra konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Hitlers terrorregime.Han var "natt- og tåke"-fange. Han skulle forsvinne.- Ingen kan betale seg ut av det som vi opplevde. Det vil alltid være der. Men nå vil en ny generasjon tyskere gjøre opp. Det er på en måte ok, sier Berentsen.Når søknadsskjemaet fra Genhve i Sveits dumper ned i postkassen denne uken, har han detaljene klare. Det tyske erstatningsprogrammet "German Forced Labour Compensation Programme" vil vite alt: Navn på leire, datoer, navn på oppdragsgivere. Beskrivelser. Tvunget til å arbeide - Vi kom til Kiel og ble satt til å flette skipsfendere til den tyske krigsmarine. Senere havnet vi i Sonnenburg ved grensen til Polen. Der laget vi isolasjonsmateriale til elektroindustrien. Alle vet at tyskerne leide ut fanger. Blant oss var det en oppfatning av at dette var arbeid for de tyske selskapene AEG og Siemens, forteller Berentsen.Etter hvert havnet han i terrorleiren Sachsenhausen. Han måtte gå fire mil daglig for å gå inn marsjstøvler fra en tysk støvelfabrikant.- Vi gikk i åttetall foran vaktene. Jeg måtte ta et nytt par hver dag. Det var oss som skulle få gnagsårene, ikke de tyske soldatene. Hælene var åpne sår, erindrer Berentsen, som ble reddet ut av marsjhelvetet av en norsk legefange.- Jeg kan ikke bevise alle disse tingene. Men jeg husker godt, sier Berentsen.Hver eneste uke fra 1942 til freden i 1945 sitter som spikret. For alltid.

Fakta/ slaveoppgjøret * Den tyske regjering og tyske foretak er blitt enige om å opprette et fond på 42 milliarder kroner. Man regner med at 1,2 millioner mennesker var slave- og tvangsarbeiderne i Nazi-Tyskland.* Nasjonalhjelpens fond for krigens ofr e begynner i dag å sende ut de norske søknadsskjemaene. Svarfristen er 11. august. Oppgjøret gjelder alle personer som var i live inntil 16. februar 1999. Arvinger kan også søke.* Slavearbeidere som ble holdt i konsentrasjonsleirer, gettoer og under tilsvarende forhold vil få 62.000 kroner. Annet tvangsarbeid i Tyskland erstattes med 20.000 kroner. Personskader utløser ekstra erstatning.* Oppgjøret gjelder ikke krigsfanger som fikk behandling i henhold til internasjonale regler for krigsfangenskap.* Norge og Finland har om lag 1000 søkere. Sverige har registrert 800, mens Danmark har 500. Les også: - Pengene kommer Hindres av New York-dommer

MINNE: Ragnvald Berentsen fra Sotra har beholdt fangenummeret, og husker sine opplevelser i detalj. Men det økonomiske oppgjøret lar vente på seg. (Foto: Jan M. Lillebø)