Statsbygg er klar til å gå i gang med nybygg til både Kunsthøgskolen og Høgskolen i Bergen som del av regjeringen krisepakke, som er varslet i januar.

— Vi er parat til å fremskynde byggeprosessen for begge disse store prosjektene, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh i Statsbygg. Det eneste som mangler er grønt lys fra regjeringen.

Og ifølge statsminister Jens Stoltenberg er det et ønske å komme i gang med statlige byggeprosjekter raskest mulig for å motvirke høyere arbeidsledighet.

Direktør Njaa Rygh opplyser at de to høyskolebyggene tar størstedelen av summen på fire milliarder kroner til prosjektene som er klare.

- Ideelt prosjekt

Høgskolen i Bergen hadde lenge håpet å få plass til nybygg på neste års budsjett, men måtte nøye seg med en slags garanti om å få bygget inn på 2010-budsjettet. Regjeringens krisepakke skaper paradoksalt nok optimisme hos høyskoleledelsen.

  • Dette prosjektet ligger ideelt til rette for å inngå i denne pakken, sier høyskoledirektør Nils Mæhle.

Så snart det politiske klarsignalet er gitt, vil det likevel gå et års tid før entreprenørene kan sette i gang med det praktiske bygge- og anleggsarbeidet. I så fall vil nybygget på Kronstad trolig stå ferdig til å ta imot studenter og lærere litt før 2015.

Nok å gjøre

Statens vegvesen på Vestlandet har også tiltak som ligger og venter hvor hen du snur deg.

  • Kom med pengene, så setter vi i gang, sier senioringeniør Kjell Kvåle.
  • Vi har ikke noen ferdig liste over tiltak. Men veiregion vest har halvparten av alle tunneler i landet. Og i svært mange av dem er det sterkt behov for å skifte ut eller ruste opp det elektriske anlegget. Ledninger og kabler har i mange år vært utsatt for fuktig og aggressiv luft.
  • Dette er arbeid som ikke trenger noen planprosess. Det er bare å lyse ut og få inn anbud, så går vi i gang, sier Kvåle.
  • Mange tunneler trenger også å få hevet taket litt?
  • Ja, men det er tiltak som har konsekvenser for trafikken, og som av den grunn tar lengre tid å forberede.

Gamle fergekaier

Utbedring og opprusting av gamle fergekaier er også tiltak som kan startes uten lange planprosesser. Det samme gjelder ulike tiltak på fylkesveinettet. Der trengs det ofte ny asfalt. Men veivesenet ønsker da gjerne også å fikse opp veifundamentet samtidig.

  • Også det er tiltak som kan gjøres uten reguleringsplaner, men dette er arbeid som vi helst gjør i sommerhalvåret, sier Kvåle.

I Statens vegvesen venter de nå bare på hva regjeringens tiltakspakke vil inneholde.

— Vi må få vite hva økonomiske rammer vi skal holde oss til. Resten tar vi oss av selv, sier Kvåle.

Ingen nye veianlegg

Veidirektør Terje Moe Gustavsen uttalte bare for et par dager siden at veivesenet var klar til å gå i gang både her og der dersom de fikk penger. Men den varslede tiltakspakken kan altså ikke nyttes til investeringer i nye veiprosjekt. Store veianlegg må gå gjennom den fastlagte plankvernen, og hører hjemme i Nasjonal Transportplan, som regjeringen og Stortinget skal behandle til våren.

Hvor synes du regjeringen bør bruke penger? Si din mening.