TRINE EILERTSEN

Knappe to måneder før valget, når Sosialistisk Venstreparti står på terskelen for partiets første mulige regjeringsdeltakelse noensinne, har partiet mistet to av sine største og mest markante profiler. Først gikk Hanna Kvanmo bort, i går kom dødsbudskapet til Finn Gustavsen.

Gustavsen vil for alltid ha en markant plass i norske historiebøker. Ikke bare fordi han brøt med Arbeiderpartiet, og grunnla Sosialistisk Folkeparti, forløperen til dagens SV, i 1961. Han vil få en plass i bøkene fordi han var en av de viktigste venstreopposisjonelle i Norge gjennom flere tiår. Debattanten, retorikeren, skribenten, forfatteren, redaktøren og stortingspolitikeren Gustavsen fargela en hel politisk generasjon med sin opposisjon mot utviklingen i Arbeiderpartiet. Det skulle gjøre ham til en yndet skyteskive for hele det politiske establishment i Norge.

Politisk helt

Professor Torstein Hjellum ved Universitetet i Bergen nøler ikke med å omtale Gustavsen som en av de siste 60 årenes mest markante politiske stemmer i Norge. Han var en helt og et forbilde for den gryende venstrebevegelsen som vokste frem på 1960-tallet.

— Han var uredd, direkte og nyansert. Han skrev bøker og pamfletter som gjorde sterkt inntrykk på en ny generasjon politisk aktive unge mennesker. Han tok vare på nyansene i sine analyser av blant annet den amerikanske imperialismen, noe som styrket hans troverdighet, sier Hjellum.

Sannsynligvis kan ingen riktig fatte hva det kostet Gustavsen å innta rollen som utbryter fra Arbeiderpartiet i 1961. Den kalde krigen var kjøligere enn noen gang, mantraet i norsk politikk var å slutte rekkene mot trusselen fra øst. Men Gustavsen stilte spørsmålene ingen ville, eller kunne svare på. Han stilte spørsmål ved grunnleggende sider ved det statsbærende partiets politikk, utenriks- og sikkerhetspolitikken. Arbeiderpartiet er som kjent ingen søndagsskole, noe Gustavsen fikk merke da blant andre mektige Haakon Lie rullet ut hele apparatet mot ham.

Kampen mot den retorisk svært så sterke Gustavsen fikk mange utslag. Elleville rykter var et av dem. Her i Bergen gikk det blant annet rykter om at Gustavsen var påtruffet naken i Nygårdsparken en kveld, etter sigende etter et elskovsmøte med Anne Gullestad. Da ryktet omsider nådde Gustavsen selv, parerte han med at han skulle ønske det var sant, men dessverre var det nok ikke det.

Ønsket samling til venstre

Gustavsen talte alltid for en bred samling på venstresiden i norsk politikk. Bruddet med Arbeiderpartiet var godt begrunnet, men store deler av tankegodset var fremdeles felles på venstresiden i norsk politikk. Ikke minst etter at de aller mest radikale bevegelsene fra 1970-tallet parkerte seg selv. Gustavsen hadde satt pris på å oppleve fødselen til en SV-Ap-regjering, det er i tråd med hans ideer.

Finn Gustavsen markerte seg særlig gjennom arbeidet med tidsskriftet Orientering, som senere ble Ny tid. Fra 1953 var avisen et talerør for venstreopposisjonen i Arbeiderpartiet, og det var holdningen til Den kalde krigen som først og fremst splittet partiet. Gustavsen og kretsen rundt Orientering ble til slutt ekskludert fra Arbeiderpartiet.

Aktiv i SV

Gustavsen satt på Stortinget for SF fra 1961 til 1969. SF støttet ikke Gerhardsen-regjeringen under behandlingen av Kings Bay-saken i 1963, noe som gjorde ham enda mer upopulær i hans gamle parti. Han ble beskyldt for å bane vei for den John Lyngs kortlevde første borgerlige regjering med sin manglende støtte.

Gustavsen bidro til det tverrpolitiske valgsamarbeidet Sosialistisk Valgforbund i 1973, senere SV. Han representerte dem på Stortinget fra 1973 til 1977. I 1977 ble han truet med riksrett etter å ha referert fra en hemmeligstemplet rapport. Rapporten omhandlet et norsk-amerikansk samarbeid om opprettelsen av hemmelige elektroniske navigasjonssystemer i Norge. Senere samme år ble han tilsatt som NORADs stedlige representant i Mosambik, noe som ble spådd å være enden på Gustavsens offentlige liv.

I 1981 var han imidlertid tilbake på den politiske arena, som varamedlem og senere medlem av hovedstyret i SV.

I går gikk Finn Gustavsen bort, 79 år gammel. Han døde etter et slag han fikk for en tid tilbake.