Kirsebærtreet hun satte ned, er av samme type som dem som står ved Lille Lungegårdsvann og som kom som en gave fra Tokyo etter krigen, fortalte professor ved Bergens Museum, Per Magnus Jørgensen i åpningstalen sin for anleggsstart av hagen.

Den kjente japanske hagearkitekten Haruto Kobayashi fra Nagano har stått for planene for vennskapshagen, som også omfatter Vågeelven. Det skal bygges to broer over elven, plantes en kirsebærlund og anlegges en bambusskog. Oppe på høyden ved mosehagen kommer et utsiktspunkt hvor besøkende kan sitte og meditere og se ut over Mildevatnet.

Måtte kjøpe grunn

Universitetet måtte kjøpe grunn av oppsitteren på den andre siden av Vågeelven for å få tilgang til begge breddene av elven.

Via sin japanske tolk Åge Vallestad forteller Kobayashi at essensen i en japansk hage er grus og steiner. Mens vegetasjonen varierer og forandrer seg med årstiden. Jorden, himmelen og mennesket er tre grunnleggende akser i den japanske hagefilosofien.

I stedet for å lage en kopi av en hage i Japan, ønsker Kobayashi å ta utgangspunkt i det som allerede eksisterer her på Vestlandet, hvor det er mildt og fuktig Atlanterhavsklima. Han kommer til å følge prosessen med hagen i tiden fremover.

Universitetet har en samling japanske planter som de skaffet for tretti år siden. I tillegg skal de kjøpe planter i Europa. Japanske planter passer vanligvis godt i Norge, sier Jørgensen.

Gode gaver

Trond Mohn, som ifølge styreleder for Arboretet, Sverre Spildo, ikke ønsker å bli kalt mesén, har like fullt gitt seks millioner kroner til Japanhagen. I tillegg kommer andre private bidragsytere, samt en og en halv million kroner fra det japanske Expo-fondet. Til sammen 8,5 millioner kroner.

Neste steg i arbeidet med Japanhagen blir å grave ut en dam som ligger mellom fjellhagen og mosehagen, men først må en finne ut om det teknisk lar seg gjøre, sier Jørgensen, som innrømmer at da må det skaffes enda mer penger.