— Hva skal man egentlig gjøre når man blir 18 år, men ikke har noen å invitere?

Mens alle andre i klassen hadde fester på 18-årsdagen sin, feiret June Elise Gulli alene med familien.

Til slutt ble det så ille at om de så meg komme gående i gangen, så snudde de

— Det var egentlig en grusom dag. Du tenker ikke 18-årsdagen skal være sånn. Nå blir jeg snart 19, og jeg vet egentlig ikke hvordan det blir. Alt det sosiale er ødelagt, sier hun.

Gruet seg til skolen

Gulli sitter ved kjøkkenbordet hjemme i familien sitt hus i Fleslandsvika. Det var her det hele startet i forfjor. En fredag da Gulli satt på Facebook, fant hun ut at resten av vennegjengen hennes skulle til London. Selv hadde hun ikke hørt noe.

De hadde pleid å være en gjeng på fem, som ble kjent da de begynte på samme linje på Nordahl Grieg videregående skole. De hadde pleid å finne på ting sammen – ha jentekvelder for eksempel. Men så forteller Gulli at hun uten forvarsel ikke var en del av gjengen lenger.

— Jeg lurte sånn på hvorfor, men jeg fikk aldri svar. Det ble ubehagelig, og jeg begynte å grue meg til å gå på skolen, sier Gulli.

Hun tok til slutt kontakt med rådgiveren for å få hjelp til å ordne opp. Men det førte ingensteds.— Til slutt ble det så ille at om de så meg komme gående i gangen, så snudde de, sier Gulli.

Blir et null

Tre av ti skoleelever sier de blir utsatt for det som kalles skjult mobbing, eller jentemobbing, to til tre ganger i måneden eller oftere. 3,7 prosent blir utsatt for det hver uke. Det viser en undersøkelse Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger gjorde i 2011.

Skjult mobbing omfatter blant annet utfrysning, baksnakking eller ryktespredning.

Studier viser at denne typen mobbing er den mest skadelige typen, særlig for jenter. Det sier førstelektor Grete Sørensen Vaaland ved Læringsmiljøsenteret.

— Det er ekstremt alvorlig. Denne mobbingen rammer hardere og setter dypere spor enn annen mobbing hos jenter, sier Vaaland.

Grunnen til at jenter ofte tar utfrysning hardere, henger sammen med at de i stor grad identifiserer seg ut fra hvem de er venner med.— Venner blir et speil som de ser seg selv i, og der de forstår hvem de er. Når jenter da skal ramme andre jenter, er noe av det mest effektive og brutale de kan gjøre å undergrave deres mulighet til å få sosiale relasjoner til å fungere, for eksempel ved å sette ut rykter, lyve eller baksnakke, sier Vaaland.

Den som mister vennene sine, kan få problemer med å forme sin egen identitet.

— Jenten mister tilgang til de hun skulle forstå seg selv gjennom. Og da blir hun fort ingen. Hun blir veldig fort et null, sier Vaaland.

Skadet seg selv

Heller ikke på ungdomsskolen hadde Gulli en spesielt stor vennekrets. Derfor hadde hun gledet seg til en ny start på videregående.

Desto større ble skuffelsen da hennes nye venner snudde henne ryggen.

— Når du er 18 år, er venner det viktigste du har. Det var noe jeg hadde lengtet sånn etter, som jeg skulle ønske jeg hadde, og som jeg trodde jeg hadde funnet. Jeg har aldri følt meg så ensom som da. Veldig ofte tenkte jeg på at alle andre hadde det gøy, mens jeg satt alene, sier Gulli.

Det har vært et år jeg skulle ønske jeg aldri hadde opplevd. Men nå ser jeg frem til en ny start. Jeg håper det blir bra

Tanker om hvorfor akkurat hun var blitt stengt ute, og negative følelser rundt sitt eget selvbilde, ble etter hvert veldig vanskelige for Gulli. Til slutt var hun så fortvilet at hun gjorde ting hun aldri hadde trodd hun skulle gjøre.

En dag hun satt på badet hjemme, skadet hun seg selv.— Jeg kan ikke skjønne at jeg av alle skulle gjøre noe sånt, det er helt sykt. Men det var det eneste som hjalp akkurat da.

Får ødelagt selvbildet

Selv om mobbingen fikk så alvorlige konsekvenser for Gulli, tenkte hun ikke på det som mobbing mens hun sto midt oppi det. Først da hun snakket med en psykolog, innså hun det.

— Jeg var litt redd for å si at det var mobbing, for det passet liksom ikke. Men i ettertid ser jeg at jeg hadde det helt forferdelig, så nå kan jeg si at det var det faktisk, sier Gulli.

ENSOM: Tanker om hvorfor akkurat hun ble stengt ute, ble etter hvert veldig vanskelige for June Elise Gulli. - Når du er 18 år, er venner det viktigste du har, sier hun.

Ifølge Vaaland er det ikke uvanlig at ofrene for jentemobbing til å begynne med ikke ser at det de blir utsatt for er mobbing.

— Plagerne representerer et speil som man ser seg selv i. Og i det speilet står det ikke mobbing, der står det bare at du er teit, sier Vaaland.

Ofte trengs det hjelp utenfra for å se mønsteret i trakasseringen. Men selv om voksne prøver å rette på det selvbildet, kan det være svært vanskelig å bryte gjennom til de unge.

— Foreldre kan si at du er fantastisk, men som barn og særlig som ungdom, klarer man ikke å la være å ta inn over seg det som blir sagt av jevnaldrende, sier Vaaland.

Skulle ønske flere sa ifra

På veggen på jenterommet henger en kronikk Gulli hadde på trykk i BT i desember i fjor. Der skrev hun om hvordan selvtilliten hennes raknet etter mobbingen.

Hun har valgt å være åpen om historien, og håper det kan gjøre at flere legger merke til hvordan andre har det.

— Men jeg skulle ønske flere ungdommer kunne se rundt seg, og si ifra når de ser at andre ikke har det bra. Det skulle jeg ønske noen gjorde for meg, men jeg har i alle fall lært at jeg kan gjøre det for andre, sier hun.

Nå har Gulli et par venner på skolen, men den gamle gjengen snakker hun aldri med lenger. Til høsten begynner hun på folkehøyskole i Nordhordland for å begynne helt på nytt igjen.

— Det har vært et år jeg skulle ønske jeg aldri hadde opplevd. Men nå ser jeg frem til en ny start. Jeg håper det blir bra.

Har du mobbet, vært en av dem som ser på eller opplevd mobbing? Fortell din historie under.