• Næmen! Ka e'tiss? Ka' e' det så foregår her? Hvilken beveggrunn kan have maktet at samle en så grandios forsamling?

TRULS SYNNESTVEDT

Han kom spaserende i flosshatt og finfrakken, «Fjellveiens far», skoleinspektør Ole Irgens, midt under folkefeiringen av Fjellveiens 125-årsjubileum i går.

Mens Christinegård-gutten Terje Bøe (67) i knebukser fortalte om det som skulle bli hans første kyss i Fjellveien, men som ikke ble det før han og kjiket var langt oppe i Blåmansveien.

Mens vi alle allsang Edvard Karstensen fortsettelse av «På Fjeldveien». Og fikk medynk med han sjømannen «bort'fra Laksevåg».

Mens vi hørte slagergjengen i Sandvikens Bataljon, liflige klikkertlyder og dessuten Nikkersgjengen i Sandviken Ungdomskorps med den om alle som «vil hem til Bergen».

Selv de som kom til himmelen «ville hem», ifølge Terje Bøe.

Mens vi nynnet «jippi ai ai jippi, jippi ai» og «E' du med på den, e' du med på den, e' du med på ra-ra-ra» til inntil-veggene-lekene.

Og etter at vi iført våre galosjer hadde vært på Mon Plaisir og applaudert arrangøren Det Lystige Selskabs champagneskål for både Anne Madam fra Hollendergaten, fløttmann Tønnesen fra Nordnes og Anne Malene fra det grønnmalte huset nedi Balaklava på Stølen.

For tinntallerken-faktoren var høy i Fjellveien i går.

Hadde to formål

Da kommer han plutselig stilrent anstigendes, mannen som i 1879 skrev under på søknaden fra Bergens Skog— og Træplantningsselskap til Bergen kommunebestyrelse - om å få legge en vei fra Enkefru Prahls eiendom i Sandviken til Lassens Minde på Kalfaret.

Intet ringere enn Fjellveien.

— Jeg var faktisk en av dem som i sin tid ivret for etablering og bebyggelse av denne spaservei. Nu har nogen bedt mig om at komme tilbake og legge ned en blomsterhilsen, ikke til meg selv, men til hesten som kan trenge sin kvile!

Noe han også gjorde, Ole Irgens, i Tryggve Fetts skikkelse. Mens styreformann Erik Næsgaard, fra dagens Skog- og Træplantningsselskap, tok seg av blomstertakken ved Ambrosia Tønnesens byste av den egentlige Ole Irgens.

Han fortalte at Fjellveien i sin tid hadde to formål, det ene, selvfølgelig, å være spaservei, det andre å gi lett tilgang for dem som hadde tilsyn med plantevekstene i fjellsiden.

Ole Irgens døde samme år som Fjellveien sto ferdig, i 1906, en syv tusen alen lang gågate, etter 27 år med varierende anleggsaktivitet.

De kom i mål, både Fjellveien og Irgens.

Bleknet - men bare litt

Ved Fjellveiens 100-årsjubileum 14. oktober 1979 kunne ellers troverdige bergensere fortelle om en folkefest med mer enn 50.000 spaserende til stede i surt høstvær.

Mot dette tallet blekner kanskje gårsdagens fremmøte, ca. 500 ildsjeler som surklet oss fra Mon Plaisir til Ole Irgens-bysten, anført av Marton Storstrand og hans lystige venner. Men det var neppe noe mindre morsomt i bunnen av Fløysvingene i går, enn da Rolf Berntzen ble overkjørt av en hestekjerre der ved jubileet i 1979.

Og dagens seremonimester Terje Bøe hadde alle oss minst 500 dyvåte med seg da han takket vennegjengen i Det Lystige Selskab og alle deres medspillere for at de hadde dradd i gang en bursdag for Fjellveien, slik de også gjorde i 1979.

— Jeg har ikke truffet så mange kjente på én gang siden jeg var med på Fredsmarsjen her like etter krigen, røpet Terje Bøe.

Selv så vi både Walther Olsen og Rune Larsen under vår spasertur fra nord til sør, og var godt fornøyd med det.

En velsignelse

— Velsignet være denne veien og hva den har betydd for bergenserne, avrundet Bøe. Han ramset opp alt Fjellveien kan brukes til - fra gammeldagse kjøsseturer til moderne joggeturer i fantomdrakt. Og alt det andre.

Så var det Nystemten, selvfølgelig. Og så gikk vi hem te slomreteppet.