Til våren vil flere studenter få et eget tilbud om studiemestring.Magister i psykologi ved UiB, Helge Hauge og rådgiver ved Storetveit skole, Per Erling Eriksen, er enige om at svært mye av debatten om «dårlige» studenter egentlig dreier seg om unge mennesker som ikke har fått skikkelig rådgivning og hjelp til å velge riktig yrkeskarriere eller studieretning. Møter veggen — Mange studenter jeg har møtt i mitt rådgivningsarbeid på universitetet, opplever at de stanger hodet i veggen etter at de har gått greit gjennom videregående skole. Hvis de stryker på de første prøvene, opplever de prestasjonsangst, de utsetter gjerne kommende eksamener og tviler på sin egen akademiske kompetanse. Svært ofte kommer de først til rådgivning og hjelp når problemene er blitt nesten uoverkommelige, sier Helge Hauge, som nå leder et prosjekt om Trivsel og mestring i studiene - TOMAS, et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Studentsamskipnaden.- Våren 2002 får studenter i Bergen som etter å ha påbegynt studiene får problemer, et eget tilbud om deltakelse i studiemestringsgrupper. Her vil flere institutter og avdelinger ved Universitetet og Høgskolen følge opp med å hjelpe studenter til å ta ansvar for sin egen læring. Gjennom TOMAS-prosjektet vil lærerne få den nødvendige kompetanse til å veilede og hjelpe studentene i gruppene. Det er vårt håp at flere studenter blir klar over sin egen situasjon, og enten endrer studiestrategi, eller skifter studium, enn å fortsette på et studievalg som ikke passer. Rådgivningskompetanse Per Erling Eriksen har sterke meninger om hvor lite samfunnet legger til rette for å hjelpe skoleungdommene til å gjøre riktig karrierevalg:- Når vi vet at rådgivere i ungdomsskolen som regel både har undervisningsoppgaver og sosiallærerfunksjon, sier det seg selv at karriererådgivningen ikke blir god nok. Pr. dags dato er det i Norge ingen kursing av rådgivere i henhold til matching av personlighet og yrkeskrav. I USA og Sverige er det en treårig utdanning innen karriererådgivning og yrkesveiledning. Alle de feilvalg som blir gjort, koster samfunnet mange kroner. Det hjelper ikke alene å gi de unge en bred yrkesrettledning i form av orientering om ulike yrker, da blir det som regel lønn og prestisje og mer eller mindre urealistiske drømmer som styrer valgene. Dessuten må vi huske at dagens skole byr på mange ulike veier til både studiekompetanse og yrkesvalg, alle må ikke gå på allmennfaglig for eksempel. Fortidens løsninger Eriksen legger til at mange som uttaler seg i dagens skoledebatt, snakker om fortidens skole og sine egne erfaringer. - For å si det veldig enkelt og brutalt: for mange unge vil bli programledere i fjernsyn, journalister, psykologer eller «noe i data». Men det er ikke bare karakterer som bør styre yrkesvalget, man må forstå hvilken personlighet man er og hvordan disse personlige egenskapene passer til yrket. For å si det enkelt: vi vet at de gode lærerne er de som er flinke som pedagoger og formidlere, de har som regel faglig kunnskap så det holder! sier Eriksen.