Årets tryllekunstner: Henning Warloe. Den tidligere norgesmesteren i trylling overtok som byrådsledervikar, og klarte i løpet av kort tid å trylle frem både fusjonskaos og mistillitsforslag.

Årets kanin: Steinar Frøiland. Den ukjente fyllingsdølen hoppet opp av hatten og inn på annenplass på Frps valgliste etter kupp fra salen. De som sto bak kuppet var nesten like overrasket som alle andre.

Årets kanin 2: Eirik Glambek Bøe. Popstjernen og arkitekturpsykologen ble headhuntet til Venstres liste under slagordet «Liberal is the New Left». Nå skal han lage opprør i bystyret. «Riot on Empty Seats»?

Årets reddhare: Ingunn B. Hansen. Kjøpesenterdronningen ble lansert som Aps ordførerkandidat. Helt til hun tok en titt på Herman Frieles ukeprogram, og hoppet ned igjen i flosshatten.

Årets slektskrønike 1: Familien Eide-Carlsen. Mamma Gunn-Vivian ledet nominasjonskomiteen. Pappa Tormod Carlsen kastet seg inn i kampen om førsteplassen på Venstres valgliste. Datter Ulvhild holdt støtteinnlegg for «verdens kuleste far», som tapte for nilivskatten Hans-Carl Tveit.

Årets slektskrønike 2: Familien Drevland-Larssen. Byråd og mater familias Trude, advokatmannen Odd, skuespillerbror Lars-Andreas, bror Erik J. «Tomte»-Larssen, nevøene Vetle Lid Larssen (skribenten) og Sivert Høyem (Madrugada-vokalisten). Der har du et juleselskap vi gjerne skulle vært flue på veggen hos.

Årets jobbsøker: Herman Friele tygget på gjenvalg og lot det i mellomtiden skinne gjennom at han gjerne skulle vært næringsminister. Bare ett lite hinder gjenstår: Høyre må vinne stortingsvalget.

Årets separatist: Sund-ordførar Albrigt Sangholt lanserte ideen om eit eige strilesjukehus i kommunen. Klart strilane skal få sleppe å dra til Bergen når dei er sjuke, meinte Høgre-cowboyen.

Årets tidtaker: Høyre-representant Jens Jørgen Jensen satt med ruteark og noterte antall turer på bystyrets talerstol, i stedet for å ta ordet selv. Resultatet ble en rangering av bystyrets «møteplagere» og debatt om det er riktig å ta ordet og bli nedstemt, eller ti stille og vinne voteringene.

Årets turbo-appelsin: Os-ordfører Terje Søviknes startet sin egen oransje-revolusjon under slagordet «Os inspirerer». Knalske farger inspirerte i hvert fall Per Grieg sr. til å donere et kunstmuseum til bygden. Basseng og barnehager ble det også i løpet av året.

Årets mageplask: Bergensia Badeland ville bygge badeland og 50-metersbasseng på Nygårdstangen. Da prosjektet strandet, gikk utbyggerne til sak og krevde 140 millioner av kommunen. Gigantsøksmålet endte med forlik. Historien er et av utallige mageplask i føljetongen om byens nye basseng.

Årets torgslag: Den aldri avsluttede dragkampen om Fisketorget nådde et foreløpig høydepunkt da bystyret avskiltet Torget Bergen AS og stanset oppryddingen i ulovlige grindverksbygg. Torget er en evig kilde til avisoppslag og forviklinger. Fortsettelse følger. Helt sikkert.

Årets mest spandable: Jan Utkilen, ordførar i Fjell. Har 280 millionar på bok, og har tilbode seg å punge ut for utbetringa av riksvegen også på bergenssida av Sotrabrua.

Årets ombygging: Våre gode kolleger i Christian Michelsens gate trykket historien om Høyres gruppeleder Hilde Onarheim, som måtte få nye og lydtette vegger på kontoret sitt i rådhusets 12. etasje. Onarheim er en uslitelig optimist, som tror lydisolering hindrer lekkasjer!

Årets nøtt: Skal størrelsen på nybygg i Bergen beregnes med eller uten bod, med eller uten garasjeanlegg? Hva med underetasjer som bare delvis er nedgravd? TU-utnyttelsen er årets hit i byggesaker. Nå lover byrådet opprydding. Vi andre er fortsatt forvirret.

Årets prinsipprytter 1: Jarl Birger Høva. Lederen i Bergen Ap sa først ja til å stå på partiets liste. Så trakk han seg fra listen, for å ombestemme seg noen dager etterpå. På nominasjonsmøtet kjempet han om den attraktive tredjeplassen, og tapte. Da fant han ut at det var prinsipielt galt at partilederen satt i bystyret.

Årets prinsipprytter 2: Herman Friele. Kaffekongen syntes ikke det passet seg å delta i reklamer etter at han ble ordfører. Helt til salget av Friele-kaffe dabbet av, og markedsføringsfolkene maste litt. I februar slurpet ordføreren seg gjennom en helt ny tv-reklame.

Årets Friele-gruff: Eilert Jan Lohne. Ap-politikeren og filosofi-amanuensen brukte Frieles kaffereklame som negativt eksempel i sine etikk-kurs for politikerne. Ordføreren måtte også tåle sure oppstøt fra talerstolen fra sin etiske nemesis.

Årets syklist: Trond Tystad. Aps tidligere finansbyråd skulket bystyret til fordel for sykkelstyret og jobben som spinninginstruktør på SATS. «Langspinning med Trond» er vel bedre enn langpining med Herman.

Årets filmentusiast: Trond Tystad. Styrelederen i Bergen Kino fikk så lyst til å se latinamerikansk film at han bestilte tur på bedriftens regning til filmfestival i Cuba – stikk i strid med eget styrevedtak.

Årets avduking: Trude Drevland. Mens listetopper flest nøyer seg med en skarve pressemelding, ble Drevlands ordførerkandidatur avduket i beste borgermesterånd. En vakker sensommerdag kom Drevland skridende inn i byens storstue til det ventende pressekorps og var Ordførerkandidaten. Voila!

Årets overpris: Frp hadde lenge sagt det høyt og tydelig: Å felle byrådet på Gaia-saken kom partiet neppe til å gjøre. Likevel fikk Frp diktere seg en mistillitsavtale. Minst 150 millioner kroner kostet det å få Frp til å avstå fra å stemme på noe partiet ikke ville stemt for likevel.

Årets partiskifte: Meland-ordfører Solbjørg Åmland Sandvik (eks H) ble vraket av sine egne. Sandvik svarte med å melde seg ut av partiet – og ble dagen derpå klappet inn som ny listetopp for Senterpartiet.

Årets avlyste: I Nordhordland har gode naboer balt noen år med å slå seg sammen. I høst strandet forlovelsen, lenge før det var tatt ut lysing for den nye storkommunen. Onde tunger vil kanskje si at med litt færre ordførere, hadde kanskje kommunene sett seg råd til å holde samtlige skoler med egen rektor.

Lillebø, Jan M.
Brekke, Eirik
Bergens Tidende
Lillebø, Jan M.
Klemetsen, Fred Ivar U.