INGELILL HATLAND

— Aldersmessig skulle jeg ha gitt meg for lengst. Men ungdommene puffer meg. Dette er gjensidig. De gir meg veldig mye, og holder meg ung.

— Metusalem var gammel han også. 969 år. Men tjommiene hans mente at han så mye yngre ut, sånn rundt 700 bare.

Waltheren ser på oss med hodet litt bøyd for å kikke over brilleglassene.

— Dette er Gutta Boys, sier han med et smil til fotografen mens vi følger ham og de 12 treningselevene hans i den knalltøffe sirkeltreningen utendørs på Stemmemyren.

— Ikke bruk hodet når du løper. Da går det galt. Og husk, du trenger ikke å komme på 1. plass, bare du har nummer to bak deg!

Der har du ham i et nøtteskall. Dette har løperne han har trent frem hørt i alle år, fra 70-tallet til i dag. Waltheren har lag med barn og unge. Han snakker deres språk, og serverer humoristiske visdomsord i fleng.

— Man må fortelle noen historier. Det må ikke bli kjedelig, er Bergens Turn-veteranens motto.

— Du har alltid en historie! sier Jonas.

Intervjuet blir nemlig til med en Walther som blir dradd i ermet og verbalt utfylt av energibunten Jonas Lerøy (12).

— Jeg klarer ikke å løpe bra på 60 meter hekk hvis ikke Walther er der. Han gir meg sikkerhet, og har lært meg masse. Han er en veldig spesiell trener. Og så er han veldig snill, sier Jonas veslevoksent.

«Stall Hauge»

Pensjonisten lever og ånder for løpetreningen. Det hele begynte med at han selv meldte seg på idrettspartiet til Bergens Turn som 30-åring.

— Etter hvert måtte jeg vite hvorfor jeg gikk der. Hva det var vi gjorde? M eni n gen bak hver øvelse, forteller han.

Derfra tok han trenerutdanning, frem til C-trenerkurs i 1967.

— Jeg kan ikke trene sprintere. De er for voldsomme. Jeg må ha rolige folk rundt meg, sier han selv.

Flere av Gular-løperne som vant Holmekoll-stafetten forrige helg, kommer fra «Stall Hauge». Ådne Svahn Dæhlin, Tord Indredavik, Kjetil og Eirik Myrmel.

De har gått igjennom hans sirkeltrening i det fri og i Turnkassen. Treningen som er så godt som identisk med slik seniortreneren drev den på 70-tallet.

— Vi hadde en utmerket rundløype for en av øvelsene mine her. Men så satte kommunen opp bommen der borte. Etter hvert har også fotballen fått større plass. Det var bedre på «Myren» før, sier han og ser utover Stemmemyren.

Gammeldags

Fire grunnprinsipper jobber han etter: Spenst, styrke, koordinasjon og kondisjon.

— Jeg kjører gammeldags styrketrening. Det er mange ting man kan gjøre med enkle midler, sier han mens vi ser guttene løpe, balanserende på en tømmerstokk, og hinke og hoppe på hver side av den. Det er etter at gruppen har hatt hale og dra-lek på gresset, løpt i kryss opp tribunetrappene på Stemmemyren-anlegget, tatt armhevinger på en betongmur, klatret i tausystemene på enden av banen.

— Det må være litt lek. Ellers går de lei.

«Ond i ondten»

— Jeg har så vondt i foten. Jeg tror jeg må ta det litt med ro.

12 år gamle Eirik Finne tar seg til venstre ankel og ser på Walther med en lidende mine.

— Har du vondt i foten? Da er det bare å løpe med den andre! svarer Walther kontant, med et smil på lur.

— Ok, jeg har så ondt i ondten, smiler Eirik sånn halvveis og skjønner at slaget er tapt. «Ondt i ondten» er et kjent begrep her. Når du har vondt, men egentlig ikke vondt.

— De yngste har alltid vondt et sted, smiler Walther.

Eirik finner 200 metersbanefeltet sitt, og legger av gårde i et voldsomt tempo. Plutselig var visst ikke foten så plagsom likevel...

Og sånn er det på mange måter at Walther har fått frem sine beste talenter.

— En annen trener, kan gjerne ha gode talenter å jobbe med, og bare dyrke dem frem. Men Walther lager resultater av alle. Får frem det beste i dem. Turnforeningen er alltid best på mellomdistanse hvis du finkjemmer statistikkene, sier Paul Nordgreen, leder i friidrettsgruppen i Bergens Turn.

— Walther har dette udefinerbare, som gjør at ungene faller til ro med ham. Han er en avbalansert person med lun humor.

— Han sier for øvrig at han ikke har tenkt å gi seg på mange år enda?

— Vi håper at han aldri gir seg! Kommer det kontant.

— I hvert fall ikke på ti år til. Folk sier at det finnes ikke maken. Jeg har til gode å høre noe negativt om ham, sier Nordgreen.

Bak oss står Walther og planlegger kommende stevner med løperguttene.

— Dette skal settes i system i morgen etter at jeg er ferdig som eksamensvakt. Puh! sier han.

Hvordan får han tid?

— Det er jo fordi jeg er lykkelig ugift! Ellers hadde jeg ikke kunnet drive på sånn, smiler han.

MYNDIG, MEN MILD: Walther har kustus på løpselevene sine. - De må ha det gøy og, ellers går de lei, sier han om sirkeltreningen guttene gjør unna ved Skansemyrsbanen. Fra venstre: Christoffer Huun (16), Odd Walther Hauge, Sondre Serigstad (17) og Erik Serigstad (15).<br/Foto: RUNE SÆVIG