• Veier er noe som virkelig utløser de store følelsesmessige utbruddene hos folk, mener professor i rettsvitenskap, Ernst Nordtveit.

— Ikke spør meg om hvorfor det er slik. Jeg kan bare konstatere at det blir høy temperatur i saker som dreier seg om bruksretten til veier, sier Nordtveit, som er ansatt ved fagseksjonen for privatrett ved Universitetet i Bergen.

Han tror grunnen til at det dukker opp så mange saker av denne typen både hos kommunen, fylkesmannen og i rettssystmet er at folk ikke er flinke nok til å inngå skikkelige avtaler.

— Det er vanlig med muntlig praksis. Dermed oppstår det uklare rettsforhold, som senere kan danne grunnlaget for store uenigheter, sier han.

Etter hans oppfatning blir nabokrangler ytterligere forverret av at folk ikke er vant til å håndtere konflikter, og at det gjerne ligger andre personlige motsetninger bak de rettslige tvistene.

— Jeg tror ikke folk er så innstilt på å løse denne typer konflikter seg i mellom. Derfor ender de beklageligvis opp i rettssystemet, sier Nordtveit.

Også sorenskriver Mette Cecilie Greve ved Midthordaland tingrett er bekymret over at flere nabofeider om plan- og byggesaker ender i retten. Saken i Os er blitt en prioritert hastesak som følge av det høye konfliktnivået.

— Vi har ingen tall eller statistikk på hvor mange saker vi behandler av denne typen, men én sak, er en for mye. De koster både dem og samfunnet dyrt, sier Greve.

Ernst Nordtveit forteller at det nå pågår et prøveprosjekt, som skal tilrettelegge for andre former for mekling i sivile saker, for å avlaste rettssystemet.

— Dette er en forhandlingsmodell vi kjenner fra USA, og som de har hatt gode erfaringer med der, sier Nordtveit.