Flere konkurrenter som underbyr hverandre skulle gjøre veivedlikeholdet billigere. Det var den borgerlige regjeringens ønskedrøm da de i 2003 konkurranseutsatte Statens vegvesen.

Ti år senere viser fasiten det stikk motsatte. Kostnadene med fornyelsen av driftskontraktene har ikke bare økt, de har doblet seg.

Kritisk til opplegget

Riksrevisjonen har gjennomgått en rekke kontrakter. Her er deres funn:

Kostnadene har økt med 87 prosent fra første gang man lyste ut kontraktene i 2003.

Konkurransen er ikke tilfredsstillende. I 2010 hadde over halvparten av de undersøkte kontraktene bare én eller to anbydere.

I svaret sitt til Riksrevisjonen skriver Samferdselsdepartementet at konkurransesituasjonen har bedret seg i 2011. Da har man i snitt hatt 3,7 anbydere pr. kontrakt. Fremdeles ikke godt nok, mener kontrollørene:

"Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det ikke har vært truffet tiltak på et tidligere tidspunkt, når det forelå store kostnadsøkninger ved fornyelse av driftskontrakter og at konkurransen om driftskontraktene viste seg ikke å være tilfredsstillende".

Øker også i vest

Øyvind Haaland i Statens vegvesen Region Vest kjenner seg igjen i Riksrevisjonens funn. Han mener flere forhold er med å forklare den store økningen.

— Da politikerne bestemte at dette skulle konkurranseutsettes i 2003, var både vi og entreprenørene ukjente med hvordan man drev drift- og vedlikehold via entrepriser. I etterkant ser vi at prisen på de første kontraktene vi fikk inn var lavere enn kostnadene vi hadde da vi drev med egenproduksjon. Slik sett oppnådde vi økonomisk gevinst i starten.

Haaland sier anbyderne priset seg nok altfor lavt, med det som følge at de slet i fem år med kontrakter som var rene tapsprosjekter for dem. Da neste runde med kontrakter kom på bordet ble det mye dyrere.

— Den utviklingen har vi hatt hele veien videre. Et annet moment som bidrar til å forklare kostnadsøkningen, er at det stilles strengere krav til hvordan veinettet vårt skal driftes. For hver runde med nye utlysninger har vi måttet innarbeide disse kravene i kontraktene.

Han påpeker at det ikke bare er entreprenørene som tar seg bedre betalt i dag.

— Vi ber faktisk entreprenørene våre om å gjøre mer enn det vi ba dem gjøre i 2003, sier Haaland.

Forventet mer konkurranse

Også i Region vest har Vegvesenet slitt med å få mange nok konkurrenter til kontraktene.

— Når det gjelder driftskontraktene våre har vi få tilbydere pr. kontrakt, men heldigvis mer enn én. I prinsippet kan man si at så lenge to selskap konkurrerer om en kontrakt, så har man lyktes. Men vi vil jo ha så stor konkurranse som mulig, sier Haaland.

Både Vegvesenet og politikere forventet større konkurranse om driftskontraktene.

— Vi trodde flere utenlandske selskaper ville kaste sine øyne på dette markedet.

Ifølge Haaland er Vegvesenet på denne siden av landet flinkere enn resten av landet til å følge opp kontraktene de har med entreprenørene.

— Vi ligger best an av samtlige regioner når det gjelder forholdet mellom planlagte og gjennomførte stikkprøvekontroller. Vi gjennomfører ca. 12.000 stikkprøver i år, sier Haaland, som helst skulle brukt mindre ressurser på slike kontroller.

— Dette er en modningsprosess. Når vi ser at entreprenørene leverer det produktet vi ønsker, kan vi begynne å trappe ned på aktiviteten.

Skal vurdere systemet

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) påpeker at de var mot konkurranseutsettingen den gangen det ble vedtatt.

— Men jeg har ment at det var viktig at denne omorganiseringen fikk virke når den først var på plass. Jeg tror ikke veisektoren er tjent med å ha store diskusjoner om organiseringen i en tid hvor vi ønsker å vedlikeholde og bygge mest mulig vei.

— Blir du ministeren som tilbakefører systemet?

— Det blir i alle fall nødvendig å gå en større runde på dette systemet i forbindelse med neste Nasjonale transportplan. Da må vi vurdere om det er aktuelt å foreta ytterligere endringer.