Justisdepartementet var krystallklare i sin pressemelding forrige uke:

«Bergens Tidende skrev torsdag at afghanske myndigheter er opprørt over returer fra Norge, og at de nå truer med å stenge grensen for tvangsreturer. Det er ikke tilfelle», skrev departementet.

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) var opprørt over oppslaget torsdag om at afghanske myndigheter hadde sendt en skarp, skriftlig protest mot Norges mange tvangsreturer av barnefamilier i fjor høst.

Avisens fremstilling var «fryktelig feil», ifølge statssekretæren. Han sa til Dagbladet at returer av asylbarn «er ikke nevnt i det hele tatt i brevet, ikke i den versjonen vi har, i alle fall». Til TV 2 sa han at «her har Bergens Tidende nok en gang vært spekulative i forhold til fakta».

Ble ikke oversendt

I går kveld sa Kallmyr at oversettelsen som norske myndigheter hadde fått laget etter alt å dømme ikke var patent. Brevet de fikk fra afghansk UD i november var skrevet på dari. Det ble etter det BT forstår oversatt ved ambassaden i Kabul, før det ble sendt over til Justisdepartementet, som har fagansvaret for returarbeidet. UD fikk en kopi av brevet.

Kontroll— og konstitusjonskomiteen på Stortinget bad før jul om all relevant informasjon og dokumentasjon knyttet til regjeringens returer av lengeværende asylbarn. Protestbrevet fra Afghanistan ble likevel ikke oversendt, og var helt ukjent frem til Bergens Tidende publiserte brevet torsdag. Dette til tross for at returer av lengeværende afghanske barnefamilier er et sentralt tema for komiteen før høringen med statsråd Anders Anundsen (Frp) fredag.

Nevnt likevel

— Vi har nå fått utarbeidet flere nye oversettelser av brevet, etter Bergens Tidendes oppslag. Disse er ikke helt i samsvar med den opprinnelige oversettelsen som vi hadde fått oversendt fra ambassaden i Kabul, og som vi har forholdt oss til. Det ser ut til at den første oversettelsen inneholdt noen feil.

— Er tvangsreturer av familier nevnt særskilt i de nye oversettelsene dere har fått laget?

— Ja, i enkelte av versjonene. Ikke i alle.

— Hva med at afghanerne truer med å avvise tvangsreturnerte familier ved grensen dersom returpraksisen ikke legges om? Sist uke sa du at det heller ikke sto noe om dette i brevet. Er dette nevnt i de nye versjonene?

— I alle fall i én av dem. Vi har arbeidet i helgen med å kvalitetssikre oversettelsene.

— Hvor mange oversettelser sitter dere med nå?

— Totalt har vi fire. Oversettelsen som Bergens Tidende utarbeidet kommer i tillegg. Ingen av oversettelsene er helt like. Men enkelte av dem er mer i samsvar med Bergens Tidendes versjon enn den vi fikk fra Kabul i november.

Mener BT burde delt mer

— Det kan altså se ut til at dere i Justisdepartementet har forholdt dere til en oversettelse av et offisielt brev som ikke har vært korrekt. Hva synes du om det?

— Det er alvorlig om vi ikke får korrekte oversettelser fra ambassadene. Vi vil kvalitetssikre oversettelsen før vi sender den over til Stortinget. Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har bedt om å få en oversettelse av brevet. De skal få vår mest kvalitetssikrede versjon på mandag.

— Du sa på TV 2 fredag at Bergens Tidende «ikke har vært særlig opptatt av fakta», og at vi i saken om brevet var «spekulative». Hvordan synes du denne kritikken står seg nå?

— Min kritikk gikk først og fremst på BTs arbeidsmetoder. Dere ga oss ikke tid til å undersøke hvilket brev dere satt på. Dere delte ikke originalbrevet og oversettelsen med oss før dere trykket saken i torsdagsavisen.

Justisdepartementet har så langt ikke vært villige til å vise frem noen av de oversettelsene som de sitter på. BT publiserte originalbrevet på dari i torsdagsavisen. BTs oversettelse ble lagt ut på bt.no torsdag ettermiddag, og trykket i fredagsavisen.

Sjefredaktøren avviser

BTs sjefredaktør Gard Steiro mener avisen har sitt på det tørre.

— Jeg har vanskelig for å forstå Kallmyrs kritikk. BT ba om innsyn i dette brevet for to uker siden. Vår begjæring ble avslått av UD den 20. januar. Jeg regner med at de leser dokumentene før de nekter å utlevere «av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser». Regjeringsapparatet burde i alle fall hatt tid til å lese seg opp da BT over én uke senere sendte over spørsmål om brevet. Da hadde vi fått tak i en kopi uten departementets hjelp. Det kan uansett ikke være BTs ansvar å hjelpe Justisdepartementet eller UD med å kvalitetssikre oversettelsen av deres egne brev - og i alle fall ikke når det gjelder brev de ikke engang vil gi oss innsyn i.

Statssekretær Kallmyr holder fast ved at denne saken ble avsluttet overfor afghanske myndigheter allerede i desember i fjor. Han fastholder også at blant annet Sverige, Storbritannia og Nederland fikk lignende brev i fjor høst.

Den juridiske direktøren i det afghanske flyktningdepartementet sa til BT før helgen at de ikke lenger ønsker at barn, kvinner, eldre og syke skal kunne tvangsreturneres. Han sa at hans departement ønsker seg endringer i returavtalen med Norge, som kan reforhandles til sommeren. Den afghanske ambassadøren til Norge sa til Klassekampen fredag at «vi er imot tvangsreturer generelt, og tvangsreturer av familier, kvinner og barn spesielt. Det er vårt primærstandpunkt, og det har vi gjort klart for norske myndigheter flere ganger».