På toppen er det snø, men i bunnen av Bavallen på Voss står bakken uten et fnugg.

— Vi har hatt vintrer både for 10 og 20 år siden hvor vi kom senere i gang, så vi ser ikke så mørkt på det. Enda.

Til helgen åpner Kristian Ringheim, driftssjef i Voss Fjellheisar, en ny skiheis til 37 millioner kroner. Den skal frakte skifolket opp på fjellet på fem minutt, knapt en tredel av tidligere.

- Ikke første gang

Ringheim frykter ikke at klimaendringer skal sette hindre i løypen for skieldoradoet.

— I 1996 var det veldig lite snø, og i 1986 og 1987 åpnet vi ikke før i slutten av februar. Samtidig var forfjor det beste året noen gang. Så vi er ikke så redde for milde vintrer.

Ringheim håper den nye skiheisen, som tar 2600 mennesker i timen, skal gi senteret et løft. Første kjøredag er på lørdag.

— Vi har stor tro på at den skal kaste av seg.

Snøen er kommet til toppen av anlegget på Voss, noe som gjør mange av løypene gode og kjørbare. Problemet er i de lavereliggende områdene.

Over 800 meter

Simuleringer gjort av NVE viser at det frem til 2050 vil være en tendens til økende snømengder over 800-1000 meter. Under vil snømengden avta. Årsakene er varmere og våtere klima.

— Nedbøren øker, men snøsesongen blir kortere i lavereliggende områder, sier Eirik J. Førland, leder for klimaforskning i Meteorologisk institutt.

Det er ikke bare på Voss at snøen uteblir. I Stryn har gradestokken ennå ikke vist blått.

— Vi har ideelle forhold i øverste delen av bakken, men det hjelper lite når vi ikke har snø nederst, sier Lisbeth Nedreberg, styremedlem i Stryn Skisenter.

Heller ikke i Furudalen på Kvamskogen er snøen kommet for fullt. Bynjulf Bergesen, daglig leder i Kvam Fjellheisar, tror snømangelen er en normal variasjon.

I 11 av de 21 siste årene er anlegget åpnet i romjulen. Syv ganger har første skidag vært i januar, tre ganger i februar.

— Forskjellene har alltid vært store fra år til år, men de fleste har kort minne, sier Bergesen.

Røldal og Myrkdal

NVE-forsker Hege Hisdal sier det er viktig å ha klart for seg at vi fortsatt vil få noen kalde og snørike år i lavereliggende strøk. For også i fremtiden vil variasjonene være store fra år til år, selv om temperaturene generelt vil stige.

— Hvis du vil føle deg trygg på skiføre er Røldal og Myrkdal gode alternativer, sier forskningsdirektør Helge Drange ved Nansensenteret og Bjerknessenteret.

Myrkdal ligger like i nærheten av Voss, men ligger høyere, og har mer snø og lengre vintrer.

— Kommer du tilstrekkelig høyt opp er det absolutt grunn til å tro man vil få snø i fremtiden, og kanskje enda mer snø enn tidligere, sier Drange.

Hvis det er minusgrader er det også mulig å produsere snø når det ikke er nok nedbør.

— På Geilo sliter skisentrene av og til med å få nok snø, men der er det i hvert fall kaldt nok, sier han.