Bergensere som føler at de nettopp har vært gjennom en usedvanlig våt måned, har helt rett. Statistikk fra Vervarslinga på Vestlandet viser at Bergen bare fikk tre penværsdager hele måneden.

Til sammen har det regnet 409 millimeter de siste 30 dagene, nesten 50 prosent mer enn normalt. Vi må tilbake til 2005 for å finne en septembermåned med mer regn i Bergen.

— Da falt det 450 millimeter nedbør. Rekorden for september er 477 millimeter, satt i 1986, forteller Geir Ottar Fagerlid, meteorolog ved Vervarslinga på Vestlandet.

Faktisk har det nesten konsekvent regnet og snødd mer enn normalt det siste året. Verst var det i februar, som nær doblet den normale nedbørsmengden, men også desember, mars og september endte nær 50 prosent opp fra vanlig nivå (se grafikken under).

I snitt er nedbøren 25 prosent over normalen de siste 12 månedene. Bare juni har vært en merkbart tørrere måned enn bergenserne er vant til.

Samme tendens går igjen

Tendesen er den samme i Trondheim, som det siste året har fått 30 prosent mer nedbør enn normalt. Der er det vintermånedene som utmerker seg.

I februar og mars fikk trønderne godt over tre ganger så mye nedbør som normalt. De to månedene står alene for en tredel av nedbøren siste år.

Stavanger ligger ti prosent over normalen, med desember (dobbelt så mye) og juli (50 prosent opp) som månedene som skiller seg ut.

Mens det har falt hele 2800 millimeter nedbør i Bergen hittil i år, har Oslo bare fått 800 millimeter — omtrent som normalt. Likevel er ikke alt som det pleier der heller, sommermåneden juli fikk dobbelt så mye regn som vanlig. Faktisk ble hele oslosommeren, fra april til august, våtere enn normalt.

Og årsaken til alt dette?

Global oppvarming, sier Tore Furevik, professor ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Varm luft gir mer nedbør

— Varmere luft gir mer nedbør. Det har vært mønsteret de siste ti årene, og er helt i tråd med det vi forventer av fremtidige klimaendringer, sier han.

Varm luft har kapasitet til å inneholde mer vann, og det er derfor en sterk sammenheng mellom temperatur i luften og nedbør. At det blir mer nedbør i nordlige områder og mindre nedbør i subtropiske strøk - syden, på godt norsk - er en av tingene klimamodellen er helt sikker på, sier han.

KLIMAFORSKER: Tore Furevik.
BJERKNESSENTERET

— I år har vi i tillegg hatt mange episoder med kraftige, intense regnbyger på sommerstid, særlig på Sør- og Østlandet. Det er noe man vanligvis har sett lenger sør i Europa. Bakken blir varmet opp, skyene stiger og slipper tunge dråper regn og hagl, sier han.

Selv om det i Norge er store variasjoner fra år til år - for eksempel var 2010 et uvanlig tørt år - er den langsiktige tendensen mer nedbør, sier Furevik.

— Hovedsakelig på høst- og vinterstid. Langs kysten i form av lavtrykk fra vest, mens Østlandet nok får mest nedbør i form av kraftige, lokale regnbyger sommerstid, sier han.

Mer regn i vente

Oktoberværet ser ut til å fortsette der september slapp.

— De neste dagene vil det være regnbyger, det ser ut som nedbøren er litt av og på frem mot helgen, sier Kjersti Oppstadstrand, meteorolog ved Vervarslinga på Vestlandet.

Både Hordaland og Sogn og Fjordane kan vente seg bygevær det meste av uken. Onsdagen får mest regn, men de helt store mengdene blir det ikke.

Nedbøren må opp på rundt 1200 meters høyde for å falle som snø, forteller meteorologen.

Det blir også en del vind langs kysten, litt mer i Sogn og Fjordane enn i Hordaland. Stad må regne med sterk kuling i perioder.

Men til helgen kommer godværet.

— Det ser ut til at det skal tørke litt opp mot slutten av uken. Det kommer et høytrykk, så vi er ganske sikre på at det blir en bedring til helgen, sier Oppstadstrand.