Bergen kommune står ikke på bar bakke selv om bypolitikerne nå snur hver øre for å finne penger til skolebøker og unngå å senke temperaturen i klasserommene.

Kommunen har flere pengebinger i sin eie. En kjapp oversikt viser at noen av de viktigste gjemmer verdier for mellom 9 og 10 milliarder kroner.

Langsiktig lønnsomhet, byråkratiske regler og politisk korrekthet gjør det likevel vanskelig for å bypolitikere å øse fritt fra kildene

Dette er noen av de betydeligste og mest kjente pengebingene i kommunens eie:

Den kommunale kunsten : Kunstkjennere regner med at Bergen kommune eier kunst for 2 til 3 milliarder kroner. Stenersensamlingen, Munch-samlingen, og maleriene av J C Dahl er blant de mest kjente. Men i kommunen kan man ikke uten vider ta en verdifull perle ned fra veggen, løpe av gårde til det berømte auksjonsfirmaet Sotheby`s i London og bruke inntektene av salget til reparasjon av nedslitte skoler. Ifølge skjønnere er mye av samlingen gitt som donasjoner og kan derfor ikke selges.

Eiendommer: Bergen kommune har en eiendomsmasse på 850.000 kvadratmeter. På grunn av varierende standard og manglende vedlikehold anses en kvadratmeterpris på 6500 kroner å være gjennomsnittlig realistisk markedsverdi. Det gir en totalverdi på 5,5 milliarder kroner. Men ønsker kommunen å selge, må de leie lokaler tilbake til sine virksomheter. Ingen vet hvor mye av vinningen som vil gå opp i spinningen.

Gevinst fra BKK-salg : Gevinsten på aksjesalget fra BKK er beregnet til ca. 1,1milliarder kroner. Bypolitikerne har bestemt seg for at pengene skal plasseres i diverse fond. Men det er ikke avgjort hvordan midlene endelig skal fordeles. Men foreløpig er 100 millioner kroner disponert til bybanefond, 50 millioner kroner skal settes på et kunstfond, 400 millioner kroner til kapitalfond og ca. 700 millioner til skoleinvesteringer. Om politikerne i stedet satset på en litt forsiktig og konservativ pengeplassering og satte pengene i banken til en rente på åtte prosent ville bystyret hatt en årlig avkastning av salget på vel 100 millioner kroner. Disse pengene kunne så drysses utover magre driftsbudsjetter.

Parkeringsfondet: Inntektene av bergenserne parkeringer og feilparkeringer har gitt Bergen Parkeringsselskap oppsamlete fond på ca. 80 millioner kroner. Blant annet er det satt av 20 millioner kroner til opparbeidelse av Festplassen. Dette beløpet ville også gitt 1,5 til 2 millioner i avkastning om pengene i stedet hadde vært plassert på bok.

Hardangerbrofondet: Knapt noe annet fond er så omstridt blant bypolitikerne som Hardangerbrofondet. Foreløpig har alle kommuner som ønsket seg Hardangerbro sett bort fra at Stortinget sa nei til broen for seks år siden. Hvert år setter så vel Bergens-politikerne som kommunestyrene i Hardanger av et beløp til bygging av Hardangerbro. Bergen har 27 millioner kroner stående i fondet. Alt er i sin tid bevilget over driftbudsjettene. Ble pengene tatt ut, kunne bystyret derfor i teorien bevilge hele beløpet til driftsbudsjettet uten å få fylkesmannen på nakken.

Ble driftsbudsjettet tilført 27 millioner kroner, manglet det bare 10 millioner kroner på at det samlete kutt på ca 37 millioner kroner på skolesektoren var dekket inn.Bergenseren Geir Kreken lot seg inspirere av et kongelig bryllup. Eksamensfilmen «Mer enn et bryllup» vises i Filmskapere på vei på Cinemateket i kveld.