GURO ISTAD

Vaskerelven har buktet seg gjennom sentrum, fra Engen til Olav Kyrres gate, siden 1719. Navnet kommer trolig, ifølge Bergen Byleksikon, av at dette var veien som førte til bekken som rant fra Rakkerdammen på Sydneshaugen til Lille Lungegårdsvannet, og i denne elven foregikk klesvasken.

Vaskerelven er ikke lenger stedet for klesvask, men snarere stedet for å rense strupen med brunt, blankt eller rødt tøysevann.

Levevin for alle

Valgene er mange, og det dukker stadig opp nye steder: Naboen, Biskopen, Mago og Strega, Aspendos, Cafe Opera, Henrik, Jonsvoll, Mes Amis, Onkel Lauritz, BoHa, Hectors Hybel, Inside, Miles Ahead, Privaten, Barcelona og Coco bar, Smauet Mat & Vinhus, Oscar bar & dancing er alle i området Engen, Vaskerelven og Vaskerelvsmauet.

— Hele Vaskerelven er blitt et utested, fastslår Onkel Lauritz-bartender, Rod Johnstad.

I løpet av de siste tre årene har nesten et titall nye steder åpnet kranene i området. Men hva er det egentlig som gjør at Vaskerelven renner over av skjenkesteder?

— Hypen begynte vel med Jonsvoll, mener Ove Svendsen og Ronny Rosenberg. Den ene tidligere driver av Strega, den andre bartender hos Biskopen.

For selv om det er høy husleie i området, mener de to at det er levevin til alle sammen her.

— Det er akkurat nok stamgjester til alle.

Men litt konkurranse blir det jo når så mange steder samler seg i ett område.

— Alle som driver her kjenner hverandre. Jeg ser det som en fordel, hevder Ove. Ronny er enig.

— Det er mer en hyggelig ting. Vi går på besøk til hverandre.

— De fleste har spesialisert seg på noe. Strega har for eksempel 40 viner på glass, og enda flere på flaske, opplyser Ove.

— Jonsvoll har ikke spesialisert seg særlig, men de har likevel en stil og en klar profil.

Nordhordland i sentrum

Og noe må de i hvert fall ha klart på Jonsvoll, for:

— Vi åpnet en ettermiddag i mai for to år siden, og siden har det vært fullt, smiler Jonsvoll-servitør, Rani Brahimi.

— Vi er vel våkne, blide og sjikanerer gjestene, ler han.

— Jeg velger å tro at vi er ganske så flinke til å behandle gjestene våre.

Mannen bak suksessen er Johnny Ve. Han åpnet Henrik øl og vinstove i 1993, og siden har det gått så det griner. Syv år etter åpningen var «skjenkestova», som Johnny selv helst karakteriserer plassen sin som, det utestedet i Bergen som gikk best.

— Hvorfor Vaskerelven?

— Jeg visste at jeg ville ha en plass i denne delen av byen. Jeg er stril selv, men utelivsstilen på Bryggen er for støyende. Jeg ville ikke ha en fyreplass, forklarer han.

— I Vaskerelven ligger vi jo midt i strømmen, forklarer Nina Rokne. Sammen med ektemannen, Jarle Høyvik, driver hun tapasbaren Barcelona og Coco bar på andre året.

Også hun foretrekker vestsiden av Torgallmenningen.

— Vi pleier å si at Nordhordland begynner nede ved Vågsallmenningen. I hvert fall er det sånn på vinterstid. På sommeren er det mer blandet, og dessuten flere turister.

— Kunne du tenkt deg å drive et utested på «Nordhordland-siden»?

— Nei, kommer det kontant, men leende fra Nina.

Jånys hjørna

— Flere nevner Jonsvoll som starten på «hypen»?

— Det begynte vel egentlig med Henrik. Eller egentlig med Opera, mener Johnny.

— Opera var starten. De har vært her lengst, og det må de få cred for.

— Jeg ville bare lage en skjenkestove slik jeg ville ha den. Et sted hvor folk kan føre en sivilisert samtale og oppfører seg «sømelig».

Det var det tydeligvis flere enn Johnny som ville ha. For to år siden fulgte han samme oppskrift da han sammen med søsteren, Laura, åpnet Jonsvoll i etasjen under Henrik.

— Jeg laget kafeen jeg har lyst på. Kafeen vi hadde savnet, og det viser seg å fungere.

Konkurransen fra alle de nye stedene har han blandete følelser for.

— Det er bra for utelivet i Bergen at skjenkepolitikken er blitt mer rettferdig. At det er mulig å få en bevilling, men helt personlig...

— Jeg merker jo konkurransen. Rent egoistisk skulle jeg ønske at ingen andre fikk drive. Men det er jo rett og rimelig at andre får den sjansen jeg har fått, smiler utelivsgründeren.

Innerst i hjørnet på Jonsvoll står det gravert på et messingskilt «Jånys hjørna». Og det kan det vel trygt kalles, hjørnet der Vaskerelven møter Engen. Jånys hjørna!