— Ikkje pinnekjøtt før julaften! sier Frode Rasmussen og får følge av Elisabeth Armand og Kim Fairchild. Ragnar Birkeland tilstår at de har stort familiebesøk med pinnekjøtt når det er ferdig senhøstes, men så har de pause til 24. desember.

Spent kjøpmann

De bryter imidlertid sine prinsipper for «en sånn anledning som dette» og setter seg tappert til rette ved bordet på Ole Bull restaurant. Tapperheten kan trenges - de skal smake seg gjennom seks pinnekjøttporsjoner. Men i hvert fall Kim er flink til å plukke ut de minste bitene etter som fatene kommer inn.

— Dette blir spennende for meg, sier Ragnar, og det kan han gjerne si, for en av de seks porsjonene kommer fra hans butikk. Men ikke lenger fra hans egen produksjon - for tre år siden gikk han over til Brakstad Eftf. som leverandør. Den velrenommerte produksjonsbedriften kan sine ting, men Birkeland vet også hvordan han vil ha det, med utgangspunkt i råvare fra Evanger.

— Jeg synes best om bogkjøttet, det har mest smak og saft. Ryggkjøttet er det tørreste, men i mange tiår nå er pinnesidene solgt med halve ryggen på.

Hvilken lukt!

— Vi kan da ikke ha vann, sier Elisabeth og tenker på at denne testen også skal sendes i TVHordaland. - Har dere ikke sånt som ser ut som øl?

— Har dere vørterøl? spør Kim. Alle får noe alkoholfritt og ølliknende i glassene, og så begynner de å diskutere hvordan man lager den beste kålrabistappen mens de venter på pinnekjøttprøve nr. 1. Hvor den nå måtte komme fra. Foreløpig er det bare kjøkkenet som vet det.

— Mmm, sier Kim.

— Hvilken lukt! sier Frode.

— Dette likte jeg i hvert fall, sier Ragnar.

— Litt tørt, sier Elisabeth.

Testpanelistene får beroligende meldinger om at de kan bare te seg - fjernsynskameraet er ikke ute etter spisevanene deres.

— Vi skal prøve å spise pent, sier Elisabeth dannet.

Når det gjelder pinnekjøtt, innebærer det at man også kan bruke hendene, og Frode holder pinnen sin på en ganske dannet måte.

Sakkyndige kommentarer

Tallerkener bæres ut og inn, og vi legger merke til at skålene med poteter og kålrabistapp blir mindre.

— Det er i hvert fall den beste poteten jeg har smakt i år! utbryter Kim begeistret.

Vi er kommet til pinnekjøttprøve nr. 2.

Kim og Frode ville hatt mer salt, Elisabeth og Ragnar synes det er salt nok. Ragnar: «Det kan ikkje bli bedre enn dette.»

— Eg holdt på å si «God Jul», men det er jo litt tidlig, slår Frode fast.

Sakkyndige kommentarer kommer fra kjøpmannens plass. Nr 3 er «for meget røkt, du ser fettet er nesten gult.» Litt skarpt, synes Kim.

Nr. 4: - Va'kkje dumt. Håper det er ditt, sier Elisabeth til Ragnar som er mer betinget.

Hjemmeseier!

Nr. 5: - Her var eneren!

Frode snakket og glemte nesten å smake, men synes nr. 5 er for tørt med for lite smak. Han vinner gehør hos testbroderen.

— NEI! utbryter panelets kvinnelige halvdel. Man kunne fristes til å tro de hadde fått forskjellig kjøtt, men Ragnar skylder på at han fikk et av de tørre ryggstykkene.

Nr. 6: - Hengt for lenge, sier Ragnar lakonisk.

— Og sånn smakte det, sier Elisabeth. Fettet og for skarpt.

Nå er også kjøkkensjef Juhani Rautiainen kommet inn, like spent som vi på resultatet. Det noteres, regnes - og så er det Brakstad/Birkelands pinnekjøtt som går av med seieren! Vårt eget produkt, så å si.

De andre jubler, Birkeland tar meldingen med fatning.

— Det ville blitt jul uansett med de variantene vi har spist, sier han og er stor i seierens stund.

KONSENTRASJON: </b>Testpanelet i ettertenksom smaksposisjon. Fra venstre Kim Fairchild, Ragnar Birkeland, Frode Rasmussen og Elisabeth Armand.<p/>Foto: JAN M. LILLEBØ