Sentrene vil nemlig være omtrent like åpne som et asylmottak, slås det fast i Nydalen-avtalen. Gjerningsmannen i trippeldrapet på Valdresekspressen tilhører heller ikke en kategori asylsøkere som det ville vært aktuelt å sette i lukket mottak.

— Nydalen-avtalen er klar på at lukkede mottak kun skal gjelde de som skal returneres som har begått straffbare handlinger, sier Kjell Ingolf Ropstad, justispolitisk talsmann for KrF.

Peter Christian Frølich, som sitter i justiskomiteen for Høyre, sier at regjeringsplattformen åpner for en innskjerping.

— Men det er ikke snakk om å vike fra avtalen om at kun de som har gjort noe ulovlig skal i helt lukkede mottak, sier han.

- Naiv politikk har kostet liv

Han er dermed uenig med Frps nestleder Per Sandberg, som har tatt til orde for at flere asylsøkere må sitte i lukket mottak etter at de har fått avslag på søknaden.

— Lukkede mottak må etableres og desentraliserte mottak må revurderes, sier Sandberg.

Desentralisert asylmottak er begrepet som brukes når asylsøkere bor utenfor selve mottaket, slik personen bak drapene faktisk gjorde.

Også partiets justispolitiske talsmann, Jan-Arild Ellingsen, tar til orde for strengere asylpolitikk

— En naiv asyl- og innvandringspolitikk har kostet liv i Norge, og kommer muligens til å gjøre det i fremtiden også, sa Ellingsen til NRK tirsdag.

Kun lovbrytere i lukket mottak

I sitt partiprogram skriver Frp at «asylsøkere skal sitte i lukkede asylmottak i påvente av ferdigbehandlet søknad og avklart identitet». Men det fikk de ikke gjennomslag for i Nydalen-avtalen. Der heter det at regjeringen vil utvikle to nye typer mottak: Integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune og retursentre for personer og familier med endelig avslag.

Dette skal imidlertid ikke være lukkede mottak. «Retursentre vil ligne ordinære asylmottak når det gjelder standard, bemanning, aktivitetsnivå og beboersammensetning» heter det i avtalen.

Kun i enkelte tilfeller vil asylsøkere kunne frihetsberøves, etter gjeldende lov. Det gjelder asylsøkere som ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet, der politiet har konkrete grunner til å anta at vedkommende vil unndra seg utsending, hvis asylsøkeren ikke overholder meldeplikten eller hvis asylsøkeren har begått en straffbar handling og det er fare for flere.

- Mange knuste drømmer

Det betyr at de aller fleste fortsatt vil sitte i åpne retursentre mens de venter på å bli uttransportert av landet. For tiden er det 5000 mennesker som oppholder seg i Norge etter å ha fått endelig avslag på søknaden.

— Det er altfor mange. Vi kan ikke ha det slik i fremtiden. Derfor har vi gått inn for en helt annen mottaksstruktur, sa justisminister Anders Anundsen (Frp) på en pressekonferanse tirsdag.

Men den strukturen vil altså neppe kunne hindre tilsvarende tragedier som i Årdal, så lenge de nye sentrene skal være åpne. UDI-direktør Frode Forfang advarte dessuten i oktober mot økt risikonivå ved retursentre.

— Erfaringen vi har av å samle alle som får avslag på samme mottak, er at man får et stort frustrasjonsnivå. Det blir mange knuste drømmer på ett sted. Det krever en annen type bemanning, sa Forfang til NRK.

I retningslinjer fra UDI fremkommer det at retursentre kun vil skille seg ved at de har en halv ekstra stilling til psykososiale behov.

Kan ikke garantere

Helge André Njåstad (Frp), er leder for kommunal- og forvaltningskomiteen, som har ansvaret for innvandringspolitikken. Han kan ikke peke på noe i regjeringens politikk som ville ha hindret mandagens drap.

— Det blir veldig farlig å ta en slik enkeltsak og si at regjeringen kunne forhindret den. Vi kan aldri gi garanti om at noe sånt ikke vil hende igjen, sier han.

Den rødgrønne regjeringen droppet i 2011 planen om egne retursentre, fordi det ble for dyrt. Da hadde UDI laget retningslinjer der det heter: «Målgruppen for sentrene er alle asylsøkere med endelig avslag, med unntak av enslige mindreårige. Personer som får realitetsbehandlet saken sin i et annet europeisk land enn Norge (såkalte Dublinere), er også unntatt fra målgruppen».

30-åringen som sto bak trippeldrapet i Årdal er nettopp en slik «Dubliner», og altså ikke i målgruppen. Han hadde først søkt asyl i Spania. Da skal søknaden behandles der, ifølge Dublin II-avtalen.