Barnevernet overtok omsorgen for den nå avdøde jenten i 2009. Men barnevernet fikk vite om problemer i familien i 2006.

Kunnskapen om dette fikk de fra Ragnhild selv. Da hun var 10-11 år, ringte hun politiet og fortalte om rusproblemer og vold i sitt eget hjem.

— Trist at det tar så lang tid

Barnevernsvakten ble koblet inn. Basert på det Ragnhild fortalte, skal barnevernet den gang ha startet undersøkelser for å kartlegge forholdene i familien. Hva barnevernet fant ut om forholdene i hjemmet, er BT ikke kjent med. Men resultatet ble at bekymringsmeldingen fra den unge jenten ble henlagt som barnevernssak.

  • Det er veldig spesielt at en så ung jente tar kontakt med barnevernet og forteller om ting som skjer i hjemmet. Det sier litt om det ansvaret hun tok på seg og hvor moden hun var for alderen, sier Ragnhilds advokat, Ole Petter Grythe Hoff.

Han understreker at det er umulig å si hva som kunne skjedd dersom barnevernet ikke hadde henlagt saken den gang.

— Det blir bare spekulasjoner. Men det er selvfølgelig trist at det tar så lang tid før det skjer noe, når en så ung jente tar kontakt med barnevernet, sier Hoff.

Akuttvedtak

Først i mai 2009, rundt tre år etter at Ragnhild først ringte politiet, kom det en ny og alvorlig bekymringsmelding til barnevernet. Denne gang fra skolen.

Kjernen var den samme: Det dreide seg om rus i hjemmet.

Barnevernet dro på besøk til familien. Det de observerte der førte til et akuttvedtak om å hente Ragnhild ut av hjemmet.

Kort tid etter fattet barnevernet vedtak om akuttplassering av jenten.

Etter det BT får opplyst, samtykket mor senere i frivillig plassering.

Sist lørdag, et drøyt år etter at barnevernet til slutt overtok omsorgen for 15-åringen, ble Ragnhild funnet død av det som etter alt å dømme er en overdose.

På spørsmål om hvorfor barnevernet henla saken, er svaret:

— Vi vil ikke kommentere innholdet i saken, sier seksjonssjef i Bergen kommune, Magne Ervik.

- Oppleves som et stort svik

At barn på eget initiativ varsler myndighetene om sin egen omsorgssituasjon, slik Ragnhild gjorde, skjer svært sjeldent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det skjedde i under to prosent av alle sakene.

Forsker Carolina Øverlien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier at det er et stort steg for barn å melde fra til andre.

  • Barn er svært lojale overfor foreldrene. Når de likevel velger å melde fra, vet de at det er en risiko både for dem og for foreldrene. De barna jeg har intervjuet forteller at konsekvensene ved å varsle er nøye vurdert av dem, sier Øverlien.

Uten å ta stilling til denne konkrete saken spesielt, mener hun at slike varsler må tas på stort alvor.

  • Dersom barn opplever at de ikke får den hjelpen de trenger, til tross for at de har meldt ifra, så oppleves det som et stort svik, sier Øverlien.

- Ikke barnas ansvar

Fungerende barneombud Knut Haanes mener også at det er en høy terskel for barn å ta kontakt med barnevernet.

Han understreker at han ikke uttaler seg om denne saken spesielt. På generelt grunnlag påpeker også han at barn er svært lojale overfor foreldrene.

  • Det kan heller ikke være slik at det er barna som skal få ansvaret for å rydde opp i egne liv. Den beskyttelsen barna trenger, er det vi voksne som skal gi, sier Haanes.

Magne Ervik i Bergen kommune sier at de ikke er ferdig med sin interne gjennomgang av saken.

  • Men det viktigste er Fylkesmannens tilsyn. Vi ønsker at Fylkesmannens går igjennom hele saken slik at alt blir belyst. Det håper vi også gjelder Bergen kommunes håndtering. Vårt syn på denne saken har vi også gitt uttrykk for overfor Fylkesmannen.