Angrepene var mange da Erna Solberg i Stortingets spørretime onsdag igjen måtte svare på spørsmål om regjeringens asylbarnpolitikk.

«Vår oppfattelse er at det ikke er foretatt en nedprioritering av utsendelse av kriminelle», svarte hun på spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF).

Bakteppet var BTs oppslag tirsdag om at regjeringen prioriterte å sende ut asylbarn fremfor kriminelle asylsøkere for å nå det rekordhøye målet om å sende ut 7100 utlendinger i 2014.

«En trist sak» som har gjort «forholdet mellom regjeringen, KrF og Venstre vanskelig», uttalte KrF-politikeren. Statsministeren sto på sitt.

«Vi har sendt ut en betydelig mengde kriminelle,» sa hun.

Lå etter på asyl

En handlingsplan laget av Politiets utlendingsenhet (PU) fra 23. august i fjor beskriver en annen side av virkeligheten. Her fortelles det om hvordan statsråd Anders Anundsen (Frp) aktivt engasjerte seg for at måltallene skulle oppnås. Selv om politiet i april lå svært dårlig an til å nå kravene, nektet statsråden å gi opp.

«Vi tar tilbakemeldingen vi fikk fra justis— og beredskapsministeren med største alvor,» skriver PU-sjef Kristin Kvigne, etter at hun i midten av august har hatt et møte med statsråden.

Det sentrale spørsmålet i dokumentet er hvordan politiet skal greie å oppfylle statsrådens ambisjoner om å sende ut 7100 utlendinger uten oppholdstillatelse.

Som BT skrev tirsdag var det spesielt innen kategorien asyl de lå etter. I handlingsplanen går frem at det er fullt mulig å oppnå målet, men at det har til dels svært negative konsekvenser.

«Tiltaket medfører også en risiko for at utlendinger løslates fra fengsel og internat uten å bli uttransportert fordi saken er av en kompleks karakter,» skriver Kvigne om ett av tiltakene i notatet.

Geir Pettersen, tillitsvalgt i Politiets utlendingsenhet, forteller at gruppen det her er snakk om ofte er utlendinger som nekter å samarbeide om sin identitet. Så lenge sakene er under etterforskning har politiet muligheter for å holde disse fengslet. Når den avsluttes må de derimot slippes fri.

- Det er bevist at mange i denne gruppen bedriver kriminalitet når de slipper ut. Dette er personer som ikke ønsker å bo på flyktningmottaket og derfor må livnære seg på et vis. Det skjer ofte ved narkotikakriminalitet.

Handlingsplanen til PU er på ti sider og består av 17 konkrete tiltak. Foranledningen til at det ble laget er PU-sjefens møte med Anundsen. Under flere av tiltakene advares det mot at tiltakene vil ha konsekvenser, blant annet at det vil føre til misnøye blant de ansatte å måtte nedprioritere de tunge sakene.

- Brudd på avtalen

BT viste i går PUs handlingsplan til politikere i KrF, Venstre og Ap. Reaksjonene var sterke.

- Notatet viser at måltallene innebærer en risiko for at kriminelle vil gå fri. Det truer, i ytterste konsekvens, folks sikkerhet, sier Helga Pedersen, nestleder i Ap.

Hans Olav Syversen (KrF) sparte heller ikke på kruttet.

- Nå står det svart på hvitt, og konsekvensene av å nå måltallene er helt klare. Dette minner meg om sovjetisk planøkonomi, hvor det viktigste var å nå produksjonsmålet. Notatet viser også hvor dypt involvert Justisdepartementet har vært. Ingen skal innbille meg at Justisdepartementet ikke kjenner konsekvensene i detalj.

Venstre-leder Trine Skei Grande mener at det at kriminelle kan ha blitt sluppet fri, er et brudd på samarbeidsavtalen.

- Da vi inngikk asylavtalen, var ett av poengene å stramme inn overfor kriminelle. Det handler jo om sikkerhet, og å bekjempe narkotikakriminalitet i ulike nabolag.

Mener det uansett var riktig

Politiet bekrefter at straffedømte med utvisningsvedtak ble løslatt uten å bli returnert til hjemlandet, men vet ikke om det skyldes den nye politikken.

«Vi kjenner ikke til at dette har skjedd, men både i 2014 og tidligere år vil straffedømte med utvisningsvedtak kunne være vanskelige å returnere grunnet andre forhold (..) Derfor vil det være saker hvor personer er løslatt uten at uttransport er foretatt.»

Det skriver informasjonsavdelingen i Politiets utlendingsenhet i en e-post til BT. Der opplyser de at sakene det gjelder i stor grad handler om «forhold i hjemlandet» som vanskeliggjør retur, eller identitetsproblematikk.

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) viser til PUs svar når vi spør ham om omleggingen har ført til at kriminelle har blitt fri. Han mener uansett det var riktig å nedprioritere tunge saker i fjor høst.

- De sakene PU nedprioriterte, er personer som kom fra land en ikke fikk sendt de tilbake til. I stedet for å bruke masse ressurser på denne type utvisningssaker, dreide PU ressursene over til andre utvisningssaker, sier Kallmyr.

- Tullprat fra Kallmyr

- Geir Pettersen, tillitsvalgt i PU, sier mange i denne gruppen ikke samarbeider om identitet og livnærer seg på kriminalitet hvis de slipper ut. Hvorfor trappet dere ned etterforskningen på denne gruppen?

- PU kom ikke noe særlig lenger. Resultatet ville blitt det samme om en hadde brukt mye tid på dem, fordi det ikke forelå noen muligheter til retur på dette tidspunktet.

- Hvorfor har en etterforsket disse sakene i utgangspunktet hvis en ikke kommer noen vei?

- PU etterforsker disse sakene fortsatt, men flyttet en del ressurser over til andre utvisningssaker, sier Kallmyr.

— Hva tenker du om at det er misnøye i organisasjonen mot endringene?

— Jeg forstår jo at noen kan bli skuffet, men det er viktig å se dette i et samfunnsmessig lys. Målet må være minst mulig kriminalitet i Norge. At flere blir sendt ut er kriminalitetsforebyggende. Da må en være litt omstilingsvillig.

- De ansatte mener dere satser på «kvantitet fremfor kvalitet»?

- Jeg ønsker minst mulig kriminalitet. Da kan jeg se at det ut fra en politifaglig begrunnelse kan være riktig å prioritere utenlandske personer innenfor kategorien utviste. I andre perioder kan det være viktig å prioritere de tunge sakene. Får Norge til en returavtale med for eksempel Somalia, kan det være riktig å prioritere de tunge sakene igjen. Det er politiet selv som vurderer hva som er riktig å prioritere.

Geir Pettersen, tillitsvalgt i PU, mener statssekretæren bommer.

- Dette er jo bare tullprat. Det er riktig at vi ikke har returavtale med Somalia. Vi returnerer likevel stadig vekk folk til Somalia. Vi ser ikke på noen av disse sakene som uløsbare. Det gjelder bare å bruke ressurser på dem.