BT har utfordret Henning Warloe (H) og skolebyråd Anne Gine Hestetun (Ap) til duell om forslagene.

— Det beste med forslagene våre, er at de ikke koster en krone å gjennomføre, reklamerer Henning Warloe, skolepolitisk talsmann for Høyre i Bergen.

Høyres løfter og programerklæringer om forandringer i Bergens-skolen er søt musikk i ørene til Fremskrittspartiets førstekandidat Liv Røssland.

Få steder kommer de ideologiske skillelinjene mellom høyrepartiene og venstresiden bedre til uttrykk enn nettopp i skolepolitikken. SV bryter hovedmønsteret på ett punkt: Partiet står sammen med Høyre om å gi mer frihet til den enkelte skole. Men ellers står SV og Ap last og brast i forsvaret av den offentlige fellesskolen og mot private løsninger.

Ideologisk skille

Der Arbeiderpartiet og skolebyråd Anne Gine Hestetun snakker varmt om «å videreutvikle fellesskolen fri for klasseskiller», taler Warloe intenst om fokus på brukerrettigheter, om større frihet, mangfold og mindretallets demokratiske rettigheter.

Med drahjelp fra Høyre-statsråd Kristin Clemet i Undervisningsdepartementet, er Warloe overbevist om at et blått byråd i Bergen vil klare å gjennomføre alle sine målsettinger «i større eller mindre grad de neste fire årene».

— Vi har stemt sammen med Frp i 95 prosent av alle skolepolitiske saker i bystyret, sier Warloe. Han liker ikke begrepet revolusjon, men har merket seg at mange partifeller bruker nettopp den betegnelsen på det Høyre ý og Fremskrittspartiet - nå vil gjennomføre i Bergensskolen. KrF er mer lunken til en rekke av reformene, partiet har den siste perioden stemt mot innføring av fritt skolevalg og forsøksordning med selvstyre for noen skoler.

Sentimentalt

Frp og Høyre kan innføre mange av sine skoleløfter uten å be om departemental velsignelse. Den enkelte kommune kan for eksempel innføre fritt skolevalg, så lenge ordningen ikke bryter med lovens krav om at alle barn skal ha rett til å gå på den nærmeste skolen.

Høyresidens oppgjør med enhetsskolen provoserer mange, men har en varm støttespiller i pedagogikk-forsker Christian Beck ved Universitetet i Oslo. Han mener Ap og sosialistene har et sentimentalt forhold til den norske folkeskolen, tuftet som den er på gode sosialdemokratiske likhetsidealer.

— Det er på høy tid norske foreldre blir frigjort fra enhetsskole-tyranniet, sier han.

— Hvorfor?

— Enhetsskolen har gjort en utmerket jobb i 100 år, men det siste tiåret har det funnet sted en byråkratisering og umyndiggjøring av foreldre, lærere og elever. Skolen har dessuten blitt en arena der sosialisering og reparasjoner av samlivsbrudd er viktigere enn det faglige innholdet og kunnskapsformidlingen, mener Beck. Han er særlig oppglødd over lovendringen som åpner for flere privatskoler.

Konkurranseinstinktet

Forfatter og spaltist Erling Gjelsvik levner på sin side Høyre-skolen liten ære. «Av hjertens lyst skal mor og far få lov til å velge vekk podens samkvem med hjemmeværende mødres rakkerunger, dyslektiske nynorskbrukere og hyperaktive sengevætere med negroide ansiktstrekk», skrev han nylig.

Men Warloe hevder at Høyres skolepolitikk verken vil føre til oppsamling av ressurssvake elever eller sette fart i utviklingen av A og B-skoler i Bergen.

— Vi har allerede sosial segregering gjennom hvor folk bor. Lommeboken avgjør bosted. Med fritt skolevalg har foreldre i hvert fall muligheten til å sende barna til skoler med større sosialt mangfold, sier Warloe.

Han mener frihet til å velge skole også vil tjene de små utkantskolene i Bergen som med jevne mellomrom trues av nedleggelse.

Mindretallets rettigheter

— Utfordringen deres ligger i å synliggjøre alle sine kvaliteter. Fritt skolevalg kan få flere foreldre til å sende barna til disse skolene.

Dermed kan de få styrket sin eksistensberettigelse, sier Warloe.

— Men er det realistisk å tro at foreldre vil kjøre kilometervis ut i den bergenske periferi for å gi ungene et bedre skoletilbud?

— Jeg er enig i at dette vil gjelde de få, men jeg tror foreldre til for eksempel mobbeofre vil sette pris på denne muligheten. Det handler om mindretallets rettigheter. Vi forutsetter også at alle elever som ikke har valgt sin nærskole, skal få dekket skoleskyss etter vanlige regler.

Og alle elever skal naturligvis ha fortrinnsrett til plass på den nærmeste skolen, sier Warloe. Nettopp fremtiden til de fådelte, små skolene i Bergen kommune er et potensielt ømt punkt i forholdet mellom Høyre og Fremskrittspartiet.

Liv Røssland (Frp) sier Høyre ikke er klar nok på at disse skolene må få leve. - Vi må slutte å plage elever, lærere og foreldre på disse skolene hver eneste gang budsjettet legges frem, sier hun.

Warloe sier han ikke vil gi noen bindende løfter på vegne av Høyre om disse skolenes fremtid, men at samarbeidet med Frp gir visse føringer. ý Det jeg kan si, med hånden på hjertet, er at Høyre ikke kommer til å skjære ned på skolebudsjettet hvis vi kommer til makten.